Små aktive føtter

Det varierer hvor gamle barn er når de begynner å gå uten støtte.

Halvparten av norske barn går selv ved 13 måneders alder¹, men det er ikke unormalt at barn først lærer å gå ved 18 måneders alder². Gangen
endrer seg etter hvert som barnet vokser, og barnet har vanligvis ikke utviklet sin måte å gå på før ved 7 års alder³.

Benstilling

En kan for eksempel se at de fleste 0-1 åringer er hjulbente, mens de fleste 2-4 åringer er kalvbente. Etter hvert som barnet blir eldre, blir denne kalvbentheten mindre tydelig⁴. Barns føtter utvikler seg mye fra fødsel til de er ferdig utvokste. Skjelettet vokser og musklene styrkes. Vinkler i hofteledd, kneledd og ankel endrer seg fortløpende etter hvert som barnet vokser⁴.

Før 3-4 års alder ser de fleste barn «plattfot» ut i større eller mindre grad, og det er heller ikke uvanlig hos eldre barn. Plattfoten avtar som regel med alderen⁵.

Inntåing, uttåing og tågange

Inntåing og uttåing er ikke uvanlig i spedbarns- og småbarnsalder.
Inntåing er hyppigere enn uttåing⁶.
Plattfot og inntåing er som regel ikke forbundet med smerter eller plager, og trenger vanligvis ingen behandling⁵‛⁶.

Forbigående tågange hos barn under 2 år er et normalt fenomen⁷, så lenge barnet kan komme ned på flat fot. Hvis tågangen vedvarer utover 2 år bør det vurderes om det er behov for videre oppfølging⁷.

Skotøy

La barnet gå uten sko den første tiden etter de begynner å reise seg, slik at muskler og sener utvikles og styrkes gunstig.
Barn trenger sko primært for beskyttelse mot vær og skarpe gjenstander.

Sko bør ikke være 1-1,5 cm lenger enn foten, og bred nok for foten. En fast hælkappe kan gjøre foten stødigere. Alle føtter er forskjellige og skoene formes individuelt. Skjevt slitte sko bør derfor ikke gå i arv.