Synkehull

Synkehull skyldes som regel strømmende vann under bakken. Et synkehull kan for eksempel dukke opp om et rør under bakken har lekkasje. Drensledninger på jorder kan også få en slik kollaps. Vannet på avveie kan vaske bort finstoff i jorda og det kan oppstå hulrom under bakken. Om hulrommet blir stort nok kan det kollapse og vi kan se synkehullet fra overflaten. Videre kan vann finne sine «egne nye veier» i grunnen og dette kan det også føre til synkehull.

Dette kan virke dramatisk når det skjer, men kommer av vann på avveie over lengre tid.

Generelt er ikke synkehull et tegn på begynnende skred.

Bildet viser et synkehull som et resultat av vann på avveie.

Hull i snøen som viser et synkehull.

Setninger

Setninger er vertikale forandringer i bakken, at den hever eller senker seg, og det oppstår når det er endringer i spenninger i jorda enten fra permanent last over tid (fylling, konstruksjon) eller grunnvannssenkning (ofte fra byggefasen).

Bildet viser setninger og oppsprekking ved overgang til bru.

En setning-sprekk på asfaltvei.

Telehiv og sprekker i grunnmuren

Telehiv

Er et vanlig synlig fenomen særlig på veier om våren med karakteristiske humper og sprekker. Frost kan trenge ned i bakken i løp av vinteren, og vann i bakken utvider seg når det fryser. Årsak til telehiv er en at vann har samlet seg under topplaget, høyt nok opp til at det fryser.

Sprekker i grunnmuren

Sprekker i grunnmuren, og bygget for øvrig, kommer ofte som følge av alder. Små sprekker kan utvide seg på grunn av vann som kommer inn i sprekkene og fryser ved kulde. Sprekker i bygg og grunnmur blir ofte forverret gjennom fryse- og tineprosesser over lang tid. Ofte kan det bli økt sprekker og «bevegelser» etter en kald vinter. Videre er sprekker generelt ikke et tegn til bevegelser i grunnen. Man bør imidlertid følge med.

Bilde viser riss og oppsprekking i grunnmur.

Sprekker som går diagonalt i grunnmur.

Erosjon

Erosjon er en prosess hvor bergarter, mineraler, jord eller andre løsmasser slites løs og flyttes til et annet sted av vind, vann eller is.

Erosjon i skråningsfoten, i bunnen av en skråning, er en vanlig årsak til skred i skråninger. Erosjon som kan utløse skred i et område med kvikkleire skal forebygges. All erosjon er ikke nødvendigvis farlig.

For å forebygge mot erosjon kan gunstig beplantning, terskler eller erosjonssikring brukes. Erosjonssikringer bør etableres i overgang mellom vann og terreng for å unngå graving i skråningsfot. Erosjonssikring bør bygges opp av kantete steiner f.eks. sprengstein.

Bilde viser tydelig erosjon og utgraving i leire langs bekk.

Bakken siger ned mot et bekkeløp.

Utglidninger

Utglidninger i bunn av skråning er generelt mer bekymringsverdig enn i topp av skråning.

Generelt er overflateutglidning er ikke farlig. Da er det bare det øverste jordlaget som har flyttet seg. Massen i en utglidning kan fungere som en motfylling og virke som en motvekt i bunn av skråningen.

Bilde viser overflateutglidning i toppen av en skråning.

Lite skred i skråning hvor det øverste laget med gress har glidd ned.

Kvikkleire

Kvikkleire er en type marin leire (avsatt i havet under siste istid) og forekommer i Norge under marin grense. Dersom områder med kvikkleire blir utsatt for overbelastning kan dette føre til store kvikkleireskred.

Vi har en egen side om kvikkleire hvor du kan lese mer

Bekymringsmelding

Hvis du observerer endringer i terrenget, da særlig oppsprekking og utglidning, send inn bekymringsmelding.

Lillestrøm kommune tar alle bekymringsmeldinger på alvor og vurderer hastegraden løpende. Vi følger opp alle henvendelser og kontakter deg dersom vi trenger å vite mer.

Send bekymringsmelding om grunnforhold

Ved akutte hendelser vedrørende skred eller utglidning:

  • Kontakt kommunens sentralbord på 66 93 80 00 (08.00 – 15.30)
  • Utenfor arbeidstid kontakt Politiets sentralbord 02800 eller nødnummeret 112.