Plan for klimanøytral drift for Lillestrøm kommune

Planen bygger på tre kriterier som må være til stede for å kalle seg klimanøytral: et klimaregnskap som gir oversikt over klimafotavtrykket, en plan for helhetlig og systematisk arbeid med utslippskutt, samt en metode for å kompensere for de utslippene som virksomheten ikke klarer å kutte.

Planen peker på tre satsingsområder som vil være viktige for å oppnå klimanøytral drift: grønne innkjøp, energieffektivisering og omstilling av maskin- og kjøretøyparken. Planen presenterer handlingsplaner for hvert av områdene samt noen ytterligere tiltak.

Plan for klimanøytral drift presenterer tre ulike måter som kommunen kan kompensere det resterende kommunale klimafotavtrykket: klimakreditter i FN-systemet, kvoter i EU sitt kvotesystem EU-ETS, eller opprettelse av et lokalt omstillingsfond.

Avslutningsvis beskriver planen prosesser og verktøy som skal sikre kvalitet og progresjon i arbeidet med klimanøytralitet.

Plan for klimanøytral drift

Last ned planen:

Klimanøytral 2027.pdf (PDF, 7,5 MB)

Grunnlaget for planen

I forbindelse med en interpellasjon om klimakrise 17.12.19, ble det gjort vedtak om at Lillestrøm kommune skulle ha mål om klimanøytral drift innen 2027. I klimastrategien, vedtatt 16.06.21, ble det bestemt at det skulle utarbeides plan for klimanøytral drift.

I plan for klimanøytral drift for Lillestrøm kommune legges følgende definisjon på klimanøytral drift til grunn:

For å ha klimanøytral drift, skal kommunen:

Utarbeide klimaregnskap - slik at kommunen kjenner status og kan følge utviklingen.
Sørge for helhetlig og systematisk arbeid for å kutte utslipp i driften.
Ha metode for kompensasjon av utslipp som kommunen ikke kan kutte selv.

I sin rapport «Jakten på klimanøytralitet» peker Miljøstiftelsen Zero og PwC på at det i samfunnet generelt foregår mye «grønnvasking» når det gjelder å kalle noe klimanøytralt. Det er derfor viktig at kommunen har en tydelig og faglig begrunnet tilnærming til klimanøytralitet. For eksempel ved å akseptere at klimanøytralitet ikke bare kan baseres på kjøp av kreditter eller kvoter. For å være klimanøytrale må kommunen kutte utslipp etter en helhetlig og langsiktig plan. De utslippene som gjenstår etter at kommunen har jobbet helhetlig og systematisk med utslippskutt, kan kompenseres gjennom en ansvarlig ordning for klimakompensasjon.

I det årlige klimaregnskapet ligger et potensial for å følge utviklingen i klimafotavtrykket (se ordliste) og peke på nye satsingsområder og muligheter for å kutte utslipp. Gjennom det kommunale klimabudsjettet og andre strukturer og verktøy sikres systematikken i arbeidet, og gjennom stadig dialog og samarbeid skal nye, gode tiltak identifiseres.

Kommunen står for en vesentlig del av utslippene og klimafotavtrykket i Lillestrømsamfunnet. Kommuneorganisasjonen kan kutte betraktelig i sine utslipp og gå foran som et godt eksempel.

Når vi som kommune skal vurdere nye tiltak, bør vi vurdere om tiltakene også kommer næringslivet til gode, eller bidrar til å løfte frem nye løsninger i andre deler av samfunnet. Vi skal kutte utslipp på kort sikt, men det er også viktig at vi finner løsninger som kutter utslipp også på lang sikt, for eksempel ved at kommunen bidrar til offentlig infrastruktur eller bidrar til å skape markeder for nye utslippsfrie løsninger.

Rammebetingelser og avgrensninger

15.06.22 behandlet kommunestyret oppstartsak for arbeidet med plan for klimanøytral drift. Der ble det bestemt hvilken definisjon av klimanøytral drift som skal ligge til grunn og det ble satt rammer for arbeidet. Indirekte utslipp (se ordliste) skal inngå i planen, mens kommunale investeringer, først og fremst nye bygg, ikke oppfattes som «drift» i denne sammenhengen. Interkommunale selskap (IKS) som leverer vann-, avløps- og renovasjonstjenester (VAR) omfattes ikke av planen, siden disse ikke er under direkte styring av Lillestrøm kommune.

Kirkelig fellesråd er med i det kommunale klimaregnskapet som omfattes av plan for klimanøytral drift, selv om selve driften ikke er underlagt kommunen. De er derfor involvert i utarbeidelsen av plan for klimanøytral drift for Lillestrøm kommune.

Figuren under viser det samlede beregnede fotavtrykket fra kommunens virksomhet. Det samlede klimafotavtrykket som omfattes av planen er om lag 40500 tonn CO2e.

Figur 1: Figuren viser utslipp som er inkludert i plan for klimanøytral drift (Kilde: Asplan Viak 2022).

Klimaregnskapet og status for klimafotavtrykk

I forbindelse med opparbeidelse av denne planen er det utarbeidet et nytt klimaregnskap for egen drift. Klimaregnskapet er utarbeidet av Asplan Viak, med bruk av deres Klimakost-modell. I denne modellen benyttes kommunens økonomiske KOSTRA-tall (se ordliste) som grunnlag for beregning av klimafotavtrykk, samt fysiske tall for energibruk.

Klimaregnskapet gir et overordnet bilde av klimafotavtrykket fra den kommunale driften. Det betyr at både direkte- og indirekte utslipp er med i tallene.

Det totale klimafotavtrykket fra Klimakostanalysen er i 2021 (figur 1) beregnet til omtrent 47 800 tonn CO2e (CO2-ekvivalenter, se ordliste). Dette var en nedgang på 4% sammenlignet med 2020. Dersom vi holder VAR utenfor, er fotavtrykket som inngår i plan for klimanøytral drift beregnet til ca 40 500 tonn CO2e.

Utslippene fra investeringer er beregnet til litt under 16 000 tonn CO2e i 2021.

Figur 2 viser den prosentvise fordelingen av klimafotavtrykket fordelt på henholdsvis tjenesteområder og innkjøpskategorier. Totalbildet er at alle tjenesteområder bidrar til utslipp og at fotavtrykk fordeler seg på mange innkjøpskategorier.

Figur 2: Klimafotavtrykk fordelt på tjenesteområder til venstre, og innkjøpskategorier til høyre (Kilde: Asplan Viak, 2022).

Sammenligning med andre kommuner på fylkesnivå og nasjonalt nivå

For å sammenlikne mellom kommuner kan man fordele utslippene på antall innbyggere. Lillestrøm kommunes klimafotavtrykk fra egen virksomhet var i 2021 på 549 kg CO2e/ innbygger. Dette var 12 % lavere enn landsgjennomsnittet (624 kg CO2e/innbygger) og på omtrent samme nivå som gjennomsnittet for Viken fylke (546 kg CO2e/innbygger).

Figur 3 viser at selv om helsetjenester har de største utslippene, så har Lillestrøm kommune et litt lavere klimafotavtrykk innen helse enn det andre kommuner har. Kommunen har et noe høyere klimafotavtrykk knyttet til vann, avløp og renovasjon (VAR) enn sammenliknbare kommuner på fylkesnivå og nasjonalt nivå.

Figur 3: Sammenligning av klimagassutslipp mellom Lillestrøm kommune, Viken fylke og nasjonalt på innbyggernivå (Kilde: Asplan Viak, 2022)

Utvikling over tid

Figur 4 viser utviklingen av klimafotavtrykket fra Lillestrøm kommunes drift fra 2001 til 2021. Linjene representerer forskjellige innkjøpskategorier på hovednivå, mens stolpene er de totale klimagassutslippene. Det er verdt å merke seg at usikkerhet i tallene er større jo lenger bakover man går, og de eldste tallene kan delvis være basert på andre kommuner fra ulike fylker.

Trolig kan noe av nedgangen de siste par årene knyttes til covid-19-pandemien, men det er vanskelig å si hvor mye. Energibruken ser ut til å ha gått ned siden 2010, og utslipp fra transport har gått ned etter en topp i 2018.

Hovedbildet er at fotavtrykket fra flere av de viktige innkjøpskategoriene ser ut til å gå i riktig retning og at det totale klimafotavtrykket ser ut til å være over toppen.

Det viktig å være klar over at noe av utviklingen kan forklares ved at utslippsfaktorene i Klimakost-modellen endres når forutsetningene i økonomien og de ulike bransjene endres. Det vil si at utviklingen i utslippene for Lillestrøm kommune også speiler at bakgrunnsøkonomien blir renere.

Helhetlig og systematisk arbeid med utslippskutt

Satsingsområdene i planen er valgt med bakgrunn i kommunens klimastrategi, klimaregnskapet, hvilke tjenestekategorier som har størst potensiale for kutt, hvilke markeder som har størst rom for omstilling og kompetansen i organisasjonen.

Overordnet er det grønne anskaffelser som er det viktigste virkemiddelet for å redusere klimafotavtrykket. For å redusere de indirekte utslippene bør man jobbe bredt med grønne anskaffelser. Grønne anskaffelser kan kommunen bruke innen alle tjenesteområder, og for de fleste innkjøpskategorier. Grønne anskaffelser er også sentralt for de andre satsingsområdene som det pekes på i planen; kjøretøy og maskiner og energieffektivisering.

Når det gjelder kjøretøy og maskiner så et det et område hvor kommunen kan gjøre kutt i direkte utslipp gjennom en overgang til nye teknologiske løsninger. De direkte utslippene vil det på sikt være mulig å kutte nesten til null, fordi teknologien for å gjøre oss uavhengige av fossil energi begynner å bli tilgjengelig i markedet.

Energieffektivisering kan i tillegg til å gi kutt i de indirekte klimagassutslippene, gi økonomiske innsparinger og bidra til å løse energikrisen som har rammet Europa i senere tid.

Mål for kommunens arbeid med klimanøytral drift

I «Jakten på klimanøytralitet» (Zero/PWC, 2022) oppfordres selskaper til å ha et mål om 50 % reduksjon i klimafotavtrykk innen 2030.

Hvis dette legges til grunn, kan det anslås at ca. 30 % reduksjon av klimafotavtrykket bør skje innen 2027.

Med utgangspunkt i fotavtrykket for kommunen fra 2021 (40 500 tonn CO2e) betyr dette et utslipp på rundt 28 000 tonn CO2e i 2027.

Dette er trolig et mål som er innenfor rekkevidde. Mange deler av næringslivet, våre leverandører, tar inn over seg skjerpede krav til klimagasskutt. For eksempel er det ikke tvil om at EU sitt program Fit for 55, altså et mål om 55 % utslippskutt innen 2030, vil få stor betydning for Norge og for Lillestrøm.

Mulighetene for Lillestrøm kommunen til å realisere kutt i klimagassutslipp vil avhenge av teknologisk utvikling og utvikling i markedene, blant annet i EU.

Satsingsområde: Grønne innkjøp

Størsteparten av kommunens klimafotavtrykk er knyttet til innkjøp av varer og tjenester.
For å realisere store kutt i de indirekte utslippene fra kommunal drift, må kommunen innrette sine anskaffelser etter dette. Å kutte i de indirekte utslippene krever helhetlig tankegang, innsikt og kunnskap om de ulike markedene, kunnskap om handlingsrommet i regelverket, og fornuftig og ansvarlig bruk av kommunens inngåtte avtaler.

Gjennom grønne innkjøp skal kommunen bruke sin markedsmakt for å redusere klimagassutslippene, samt bidra til økt fokus og etterspørsel etter mer bærekraftige varer og tjenester, og på den måten fremme grønn konkurransekraft for norske bedrifter.

Status for Lillestrøm kommune

Som første kommune i landet vedtok Lillestrøm i 2020 en egen strategi for grønne innkjøp. Strategien inneholder detaljerte tiltak for hvordan kommunen skal redusere klimafotavtrykket gjennom sine innkjøp. Innkjøpsseksjonen i kommunen er sentralisert. Dette muliggjør et mer systematisk og helhetlig arbeid med grønne innkjøp enn for en desentralisert modell.

Et helhetlig og systematisk arbeid med grønne innkjøp er allerede godt etablert i kommunens innkjøpsseksjon. Gjennom et godt samarbeid mellom innkjøpsseksjonen og de øvrige tjenesteområdene kan kommunen realisere videre utslippskutt, og i tillegg redusere utslipp forbundet med bruk av og kjøp på kommunens inngåtte avtaler.

Utfordringer og muligheter

Strategi for grønne innkjøp gir et godt grunnlag for at innkjøpsseksjonen kan bistå med klimafokus i anskaffelsene. Strategien er ikke fullt ut implementert i alle tjenesteområder og det er et potensiale for ytterligere kjentgjøring. Videre er det et stort potensial for forbedring av bruken av de inngåtte rammeavtalene gjennom opplæring, rutiner og bevisstgjøring på ressursbruk.

Kommunen kan realisere kutt innen alle innkjøpskategorier (se figur 2). Direkte utslipp kan reduseres gjennom krav til transporttjenester og bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner. I de øvrige innkjøpskategorier kan kommunen realisere kutt i indirekte utslipp gjennom blant annet krav til produksjon og materialer. Videre kan utslipp kuttes gjennom redusert ressursbruk i kommunens drift.

Handlingsrommet og potensialet for utslippskutt vil variere fra marked til marked, hvor man i dag ser at enkelte bransjer har særlig stort potensial. Dette er for eksempel innen bygg, transport og mat. Andre bransjer vil trolig løfte seg mye i årene som kommer, i tråd med teknologisk utvikling og økte krav til både forbrukere og det offentlige.

Både forankring, gjennomføring og oppfølging av grønne innkjøp er utfordringer som kommunen kan bli bedre på gjennom gradvise forbedringer. Plan for klimanøytral drift kan være med å både synliggjøre viktige satsingsområder hvor vi kan heve ambisjonsnivået for klima- og miljøhensyn og å sette fokus på utslippskutt og ressursbruk i den enkelte ansatts daglige virke for kommunen. På denne måten vil plan for klimanøytral drift også bidra frem mot en revisjon av strategi for grønne innkjøp.

Mål for grønne anskaffelser

Alle kommunale virksomheter skal kjenne til og bruke kommunens strategi for grønne innkjøp og innkjøpsavtaler hvor klimahensyn er innarbeidet.
Kommunen jobber kontinuerlig med å identifisere områder der vi kan realisere utslippskutt gjennom hvordan vi innretter våre anskaffelser.
Kommunen jobber kontinuerlig med å identifisere overforbruk av ressurser og forbedre ufornuftig kjøp på bruk av inngåtte avtaler.

Tiltak

Gjennom god intern kommunikasjon sørge for at strategi for grønne innkjøp ligger til grunn for alle relevante anskaffelser. Vurdere nye rutiner for kommunikasjonen rundt dette.

Tidshorisont: 2023
Ansvarlig: Innkjøpssjef

Årlig identifisere ufornuftig bruk og overforbruk av ressurser i kommunens drift ved å følge opp kjøp på inngåtte vareavtaler gjennom bruk av innkjøpsstatistikk.

Tidshorisont: 2023-2027
Ansvarlig: Avdelingsleder strategi og analyse
Sentrale ressurser: Innkjøpssjef

Vurdere nye mekanismer for å tildele på klimafotavtrykk ved anskaffelsene, eksempelvis ved å prise klimafotavtrykket.

Tidshorisont: 2023
Ansvarlig: Innkjøpssjef

Jobbe for å innføre egnet plattform for gjenbruk av møbler, inventar og byggematerialer, eksempelvis Loopfront.

Tidshorisont: 2024
Ansvarlig: Eiendomssjef

Vurdere å utarbeide innkjøpsguide som en intern veiledning for å sikre grønne innkjøp.

Tidshorisont: 2023
Ansvarlig: Innkjøpssjef
Sentrale ressurser: Kommunikasjons-sjef

Vurdere å ansette person med ansvar for ombruk og gjenbruk. Realisere besparelser som ligger i dette, både i form av klimagasskutt og kostnadskutt.

Tidshorisont: Budsjettprosess 2023-2026
Ansvarlig: Innkjøpssjef
Sentrale ressurser: Eiendomssjef

Revidere strategi for grønne innkjøp. Vurdere et tydeligere fokus på ombruk, gjenbruk og innovasjon.

Tidshorisont: 2024
Ansvarlig: Innkjøpssjef

Utvikle indikatorer knyttet til målsetningene for arbeidet, og innarbeide indikatorene i klimabudsjettet og i aktuelle rapporteringssystemer.

Tidshorisont: 2023
Ansvarlig: Avdelingsleder strategi og analyse
Sentrale ressurser: Innkjøpssjef

Finansiering av grønne anskaffelser

Klima- og miljøkrav vil normalt innarbeides i anskaffelsene og inngå i kontraktene. Da kan det være krevende og trolig unødvendig å peke på eventuell merkostnad for klimakrav. I noen tilfeller vil merkostnadene være betydelige, særlig hvis kommunen skal bidra til teknologisk utvikling og gå tidlig inn i nye markeder. For eksempel kan dette gjelde for kjøretøy og maskiner. Strategi for grønne innkjøp bør sette rammene for vurderinger av når man kan sette absolutte klimakrav og eventuelt hvor mye man skal vekte klimahensyn i den enkelte konkurranse.

I alle relevante anskaffelser må eksterne støtteordninger vurderes. Det kan være mye støtte å hente i Miljødirektoratets klimasatsordning, ENOVA sine ulike støtteordninger, fylkeskommunale ordninger med mer.

Satsingsområde: Utslippsfrie maskiner og kjøretøy

Status for kjøretøy, maskiner og infrastruktur

Personbil og lett varebil

Lillestrøm kommune har til sammen om lag 425 personbiler og små varebiler og er på vei til full utskifting i disse segmentene. Kommunen styrer etter en regel om at alle nye biler skal være utslippsfrie. Eventuelle unntak fra denne regelen skal forankres hos direktør for KMS.

De fleste person- og varebiler anskaffes gjennom rammeavtaler for leasing. Forvaltning av rammeavtalen er sentralisert i Internservice-avdelingen, som dermed sørger for helhetlig og systematisk omstilling. Elektriske kjøretøy er stort sett konkurransedyktige, men krav om firehjulstrekk kan gi betydelig økte leasingkostnader. Kommunen har to hydrogenbiler i driften.

Utbygging av ladeinfrastruktur for person- og varebilparken startet med ladestrategien til Skedsmo kommune fra 2014, og utbygging av ladeinfrastruktur ble etter hvert håndtert gjennom egen rammeavtale. Det finnes en hydrogenfyllestasjon for personbiler i kommunen, lokalisert på Hvam.

Større kjøretøy og maskiner

Noen store batterielektriske varebiler er tatt i bruk i Internservice/eiendomsavdelingen, og flere er på vei inn i driften. Bortsett fra dette er det ingen større utslippsfrie kjøretøy eller maskiner i kommunens drift.

Det finnes lastebiler i markedet som går på biogass og som oppfyller driftsavdelingens krav til driftstid og beredskapsevne. Det er lagt inn innkjøp av to lastebiler i budsjettet for 2023. Det vurderes biogasslastebiler, som eventuelt må fylles i Oslo og på Berger.

Dagens kjøretøypark ville teknisk sett kunne gå på HVO biodiesel, og med et skifte fra diesel til HVO kan kommunen få fossilfri drift uten særlig store omstillingskostnader. Imidlertid er HVO ikke anbefalt fra nasjonale myndigheter, som ikke ønsker at offentlige aktører skal etterspørre ren HVO.

Myndighetene mener at nødvendig innfasing av HVO skal skje gjennom omsetningskravet til biodrivstoff og at etterspørsel etter ren HVO ikke fører til reelle utslippskutt med dagens forutsetninger. HVO vurderes derfor ikke som et aktuelt alternativ for kjøretøy- og maskinparken til Lillestrøm kommune i dag. Kommunen må imidlertid følge utviklingen for å se om HVO likevel kan bli en del av løsningen i fremtiden. For eksempel må kommunen vurdere om det kan anskaffes/kjøpes HVO utenfor omsetningskravet.

Status for fylleinfrastruktur for tunge kjøretøy

Det finnes ingen offentlig tilgjengelig lading for tungtransporten i vårt område og det er ikke tilstrekkelig tilgang til effekt for lading i Leiraveien, hvor størstedelen av maskinparken til Lillestrøm kommune befinner seg.
Fylleinfrastruktur for biogass som kan benyttes av Lillestrøm kommune er begrenset. Det finnes anlegg for flytende biogass på Furuset og for komprimert biogass på Berger og på Feiring bruk.

Kirken

Kirkelig fellesråd er i gang med en målrettet utskifting av sin maskinpark, og faser inn nye utslippsfrie maskiner etter hvert som de kommer på markedet. Blant annet med finansiell støtte fra kommunens interne klimafond. Behovene for driftstid og beredskapsevne er lavere for Kirken enn for driftsavdelingen, og en raskere overgang til utslippsfri drift er derfor mulig. Kirken sine erfaringer fra tidlig omstilling gir nyttig kunnskap for driften i Lillestrøm kommune.

Utfordringer og muligheter

For å få til en omlegging av kommunens drift, må behovet for ny infrastruktur kartlegges. Trolig er det hensiktsmessig å søke samarbeid med andre aktører i bransjen, andre kommuner og øvrige interessenter, for å bygge hensiktsmessig infrastruktur. For eksempel har Oslo kommune de samme utfordringene med å etablere fylleinfrastruktur for utslippsfrie transportalternativer som Lillestrøm. I 2022 kom Oslo blant annet med egen støtteordning til ladestasjoner til næringstransporten.

Netteier må kobles på i arbeidet med ladeinfrastruktur, siden tilgjengelig effekt er helt avgjørende for å kunne etablere ladeinfrastruktur.

Kommunen har planer om samlokalisering av vaskeri/kjøkken/driftsavdeling, og trolig vil dette plasseres i Leiraveien. Dette gjør at det er ønskelig med betydelig infrastruktur i nærheten av Leiraveien. En kartlegging av nødvendig infrastruktur kan skje i arbeidet med mulighetsstudie for samlokalisering.
Mobil infrastruktur er et aktuelt supplement/alternativ i en overgangsfase og kan brukes både på anleggsplass og ved kommunale enheter. Dette bør utredes og er et aktuelt tema for seminar.

Når det gjelder kjøretøy, finnes det i dagens marked få alternativer (batterielektrisk, hydrogenelektrisk eller biogass) som kan dekke driftsavdelingens krav til driftstid og beredskapsevne. Med den utviklingen som skjer innen kjøretøyteknologi i dag, er det grunn til å tro at det de nærmeste årene vil komme en rekke nye, utslippsfrie kjøretøy på markedet som kan dekke behovene.

Valg av teknologi

Trolig vil markedet finne flere løsninger, og kommunen må kanskje ta i bruk et spekter av ulike teknologier for å kutte bruken av fossilt drivstoff. For å være i stand til en fleksibel omstilling må kommunen heve kompetansen på ulike teknologiske løsninger. Markedsdialog i anskaffelsene er et virkemiddel som kan bidra til gode teknologivalg.

Fylkeskommunen har en utlånsordning som er hensiktsmessig med tanke på utprøving av ny teknologi, uten at det medfører stor økonomisk risiko eller går ut over beredskapsevnen. Ordningen kan brukes til å skaffe nødvendige erfaringer i forkant av eventuelle innkjøp. I dag har vi ikke ladeinfrastruktur til å teste batterielektriske kjøretøy i Leiraveien.

Kommunens rolle som samfunnsaktør er et element i valg av teknologi. Satsingen bør springe ut av regionalt samarbeid, og løsninger som kommer gjennom samhandling med andre aktører vil trolig gi større omstillingsevne.
Kommunen har for eksempel hatt en satsing på hydrogen, som springer ut fra forskningsmiljøet på Kjeller, og som det kan være aktuelt å videreføre. Det foreligger planer for produksjon av hydrogen ved nytt slambehandlingsanlegg på Krokstad, som kan påvirke den lokale tilgangen på hydrogen.

Utskiftingsplan og merkostnader

For en helhetlig omstilling kan en dynamisk utskiftingsplan være et nyttig verktøy. I utgangspunktet er kommunens utskiftingsplan basert på kjøretøyenes levetid. Med tanke på målet for klimanøytral drift bør planen innrettes slik at man tar mer hensyn til når ulike utslippsfrie teknologier er tilgjengelig i markedet.

For å ivareta beredskapsevnen, er det trolig hensiktsmessig å legge seg på en linje der kommunen ikke er helt i front på den teknologiske utviklingen, men faser inn nye maskiner etter hvert som teknologien viser seg å være pålitelig og i stand til å dekke behovene i driften.

Fossile kjøretøy har vært i markedet lenge og prisen er forutsigbar. Omstilling til utslippsfri drift vil medføre merkostnader i forhold til videre bruk av fossile kjøretøy. Samtidig kan ny teknologi basert på batteri eller brenselcelle medføre lavere driftskostnader og kanskje lenger levetid. Derfor vil det være relevant å ta inn livsløpskostnad som kriterium i anskaffelsene i stedet for innkjøpspris.

Mål for omstilling av kjøretøy- og maskinpark

Organisasjonen har god medvirkning i valg av teknologiske løsninger og sørger for planmessig utbygging av infrastruktur når teknologivalgene er gjort.

Kommunen er rask til å ta i bruk ny teknologi og sørger for utskifting til utslippsfri teknologi i tråd med strategiske teknologivalg.

Kommunen bruker utskiftingsplan for kjøretøy og maskiner til en målrettet, effektiv og helhetlig omstilling.

Gjennom egen omstilling bidrar kommunen til offentlig infrastruktur for utslippsfrie løsninger, både innen lading, hydrogen og biogass.

Tiltak

Arrangere seminar med presentasjon av ulike teknologier og brukererfaringer med tanke på å ha kompetanse til å gjøre strategiske teknologivalg.

Tidshorisont: 2023
Ansvarlig: Avdelingsleder utedrift
Sentrale ressurser: Viken fylkeskommune/Avdelingsleder strategi og analyse

Utvikle fremdriftsplan/oversikt over mulig markedsutvikling og kostnadsbilde.

Tidshorisont: 2023
Ansvarlig: Avdelingsleder utedrift/Viken fylkeskommune

Kartlegge muligheten for å få opp biogass fylleanlegg i samarbeid med andre aktører i Leiraveien.

Tidshorisont: 2023-2024
Ansvarlig: Avdelingsleder strategi og analyse
Sentrale ressurser: Avdelingsleder utedrift

Sørge for at ladebehov/behov for infrastruktur innarbeides i mulighetsstudiet for Leiraveien.

Tidshorisont: 2023
Ansvarlig: Avdelingsleder byggherre

Teste ut aktuelle maskiner og kjøretøy gjennom Viken fylkeskommune/Klima Østfold sin utlånsordning.

Tidshorisont: 2023-2027
Ansvarlig: Avdelingsleder utedrift

Årlig justering av utskiftingsplan for maskiner og kjøretøy i tråd med markedsutviklingen for utslippsfrie maskiner og kjøretøy.

Tidshorisont: Årlig 2023-2027
Ansvarlig: Avdelingsleder utedrift
Sentrale ressurser: Avdelingsleder internservice

Vurdere markedsdialog ved innkjøp av nye maskiner og kjøretøy.

Tidshorisont: 2023-2027
Ansvarlig: Innkjøpssjef
Sentrale ressurser: Viken Fylkeskommune

Vurdere livssykluskostnad som kriterium ved anskaffelser av nye kjøretøy og maskiner i stedet for innkjøpspris.

Tidshorisont: 2023-2027
Ansvarlig: Innkjøpssjef

Ved leie og leasing av kjøretøy og maskiner stille så strenge krav til utslippsfri transport som markedet og driftssituasjonen tillater.

Tidshorisont: 2023-2027
Ansvarlig: Innkjøpssjef

Delta i regionale prosjekt for å bidra helhetlig regional utbygging av infrastruktur.

Tidshorisont: 2023-2027
Ansvarlig: Avdelingsleder strategi og analyse

Legge til rette for samarbeid med andre kommuner og aktører for å hente erfaringer og styrke omstillingsevnen.

Tidshorisont: 2023-2027
Ansvarlig: Avdelingsleder strategi og analyse

Bidra til økt bildeling, for eksempel gjennom deltakelse i prosjekt «Bildeling» i regi av Viken fylkeskommunen

Tidshorisont: 2023-2026
Ansvarlig: Avdelingsleder internservice

Gjennomføre reisevaneundersøkelse for egne ansatte.

Tidshorisont: 2023 (2024)
Ansvarlig: Avdelingsleder strategi og analyse

Innføre kjørebok med tanke på bedre oversikt over bilbruk.

Tidshorisont: 2023
Ansvarlig: Avdelingsleder internservice

Tilrettelegge for mer klimavennlig transport i tråd med resultatene fra reisevaneundersøkelse og kjørebok.

Tidshorisont: 2024
Ansvarlig: Avdelingsleder internservice
Sentrale ressurser: Avdelingsleder strategi og analyse

Utvikle indikatorer knyttet til målsetningene for arbeidet og innarbeide dette i klimabudsjettet og i aktuelle rapporteringssystemer.

Tidshorisont: 2023
Ansvarlig: Avdelingsleder strategi og analyse
Sentrale ressurser: Avdelingsleder utedrift/Avdelingsleder internservice

Finansiering

Tidlig omstilling til utslippsfrie maskiner og kjøretøy vil medføre merkostnader som må innarbeides i budsjettene i årene som kommer. Slik kommunens klimafond har fungert så langt, er det ikke nok midler der til å finansiere en slik overgang. Fondet kan imidlertid bidra til å dekke uforutsette kostnader og til å gi fleksibilitet i omstillingen. Hvis klimafondet skal være et sentralt verktøy for å sikre omstilling av kjøretøyparken, må eventuelt rammene for fondet økes.

Omstilling til utslippsfri maskin- og kjøretøypark kan og bør føre til ny, offentlig infrastruktur som kan komme andre samfunnsaktører til gode, noe som vil underbygge kommunens rolle som utviklingsaktør.

Det er sannsynligvis aktuelt å søke midler fra statlige støtteordninger. I lys av tidligere og eksisterende støtteordninger til både energi-, kjøretøy- og infrastrukturtiltak, vil det finnes aktuelle nasjonale og fylkeskommunale støtteordninger for å akselerere omstillingen.

Satsingsområde: Energieffektivisering

Status for arbeidet med energieffektivitet

Kommunen har gjennomført energieffektivisering ved bruk av ulike modeller gjennom årene.

Fra 1996 investerte Skedsmo kommune ca. 60 mill. kroner i ENØK- tiltak, med nedbetalingstid på 5-10 år. Tiltakene gav til sammen ca. 5,5 millioner sparte kWh i året. Besparelsene ble tilbakeført fra virksomhetenes strømbudsjett til et «ENØK-fond» - til slutt ca. 4,7 mill. kroner i året. Kommunen hadde rammeavtale med et firma som assisterte kommunen i gjennomførelsen av ENØK-tiltak fram til 2013, før kommunen gikk over til EPC- modellen.

Både Skedsmo og Sørum kommuner hadde erfaringer med energispareprosjekter med EPC-modellen (Energy Performance Contracting). Erfaringene fra Skedsmo var at samarbeidet med entreprenører som ikke hadde erfaring fra andre EPC-prosjekter, ikke fungerte tilfredsstillende. Prosjektet hadde en totalramme på i underkant av 40 mill. kroner og besparelsen var om lag 2.500.000 kWh i året. I Sørum kommune ble det gjennomført et EPC-prosjekt som må sies å ha vært vellykket både i form av godt samarbeid med entreprenør og i form av energisparing. Samlet årlig besparelse ble til slutt på ca. 2.500.00 kWh også i dette prosjektet.

Kommunedirektøren vurderer ikke EPC som en aktuell modell for Lillestrøm kommune nå. EPC-kontrakter er kompliserte å følge opp fordi det hele tiden er usikkerhet om energisparingen skyldes brukeratferd eller om det skyldes tekniske tiltak, og gevinsten ved energisparingen deles mellom kommunen og leverandøren. Forutsatt at kommunen selv klarer å jobbe systematisk med energisparing og gjennomfører effektive tiltak, vil en på denne måten kunne ta ut alle gevinster i egen organisasjon. Det blir viktig fremover å finne en finansieringsmodell for ENØK-tiltak, som sikrer forutsigbarhet og motiverer for energisparing.

I løpet av høsten 2022 har kommunen iverksatt flere tiltak for å spare energi. Disse går primært på å senke temperatur i kommunens formålsbygg samt optimalisering av ventilasjon og lysstyring. Selv om det er vanskelig å estimere nøyaktige effekter av tiltakene, er det antatt at de iverksatte tiltakene kan bidra til å redusere kommunens energiforbruk med mer enn 3 %.

Kommunen har tidligere manglet et energioppfølgingssystem (EOS). Et slikt system kan hjelpe kommunen å blant annet estimere effekten av ulike tiltak. Før EOS er på plass vil det være stor usikkerhet for flere av tiltakene, knyttet til hvor stor effekt tiltaket har. EOS vil etter planen være satt i drift i løpet av vinteren 2022/23.

Utfordringer og muligheter

Eiendomsdriften i kommunen er sentralisert, som gir grunnlag for en helhetlig satsing på energieffektivitet. Kommunen har fra 2023 en ny personressurs til å arbeide dedikert med energieffektivisering, og som vil jobbe med å sikre systematikk i arbeidet.

Når det gjelder den tekniske tilstanden på de kommunale byggene, er det flere bygg som har store avvik når det gjelder energieffektiviteten. Disse avvikene er dårlig kartlagt og er i liten grad analysert med tanke på å finne årsakene. Det antas å være et stort potensial for videre energieffektivisering i de kommunale byggene. På nyåret 2023 er det planlagt en gjennomgang av potensialet for alle 18 svømmebassengene i kommunen.

Det er behov for å innføre sterke tiltak for energieffektivisering av hensyn til kommuneøkonomien, og reduksjoner i kommunens tjenestetilbud er ikke ønskede tiltak. Dette er spesielt relevant når strømprisene er unormalt høye.
Solceller kan som hovedregel etableres på alle kommunale formålsbygg, så lenge det ikke er bygningsmessige begrensinger (som bæring, vinkler på tak mv.) eller vernehensyn som hindrer dette. Kommunedirektøren anser potensialet som svært stort, men det er hensiktsmessig å starte utbygging av solcelleanlegg der en anslår effekten som høyest.

Plan for klimanøytral drift omfatter ikke klimagassregnskapet for investeringer i nye bygg, så klimahensyn i byggevirksomheten håndteres i andre planer, blant annet strategi for grønne innkjøp. Men nye bygg vil etter hvert generere et klimafotavtrykk gjennom drift, så det er viktig å velge energiløsninger som gir lavt klimafotavtrykk i disse.

Mål

Regjeringen har et mål om å realisere 10 TWh energisparing i alle bygg i Norge innen 2030 basert på forbruket i 2019. Det vil si et nasjonalt mål på ca. 12 % energisparing i perioden. For Lillestrøm kommune er det et ambisiøst og realistisk mål å kutte 15 % i samlet temperaturkorrigert energibruk i bygg innen 2027.

Oppsummert gir dette følgende hovedmål for energieffektivisering:

Oppnå minst 15 % reduksjon i samlet temperaturkorrigert energibruk innen 2027.
Gjennomføre planmessig og ambisiøs satsing på solceller og ENØK.
Alle nye bygg skal bygges som energismarte bygg, med tanke på å minimere fremtidig energibruk.