Klimastrategi

Som mennesker er vi avhengige av en natur som er produktiv, mangfoldig og forutsigbar. Vi kan ikke drive rovdrift på naturen uten at det får konsekvenser for produktivitet og mangfold, og vi kan ikke endre atmosfærens sammensetning uten at det gir uforutsigbare og kanskje katastrofale følger. Vi trenger et grønt skifte hvor det internasjonale samfunnet, hvert enkelt land og hvert enkelt lokalsamfunn handler i tråd med bærekraftsmålene og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. I denne omstillingen har kommunen en helt sentral rolle og det er viktig å identifisere de områdene der kommunen kan bidra mest.

En kommune bør ikke fokusere for mye på at klimaarbeidet er en plikt - vi kan og bør se på alle mulighetene som ligger i skiftet mot det bærekraftige samfunnet. Lavutslippssamfunnet kommer uansett fordi det er tvingende nødvendig, og fordi det vil være et bedre samfunn på mange måter. I lavutslippssamfunnet er byer og tettsteder bedre tilrettelagt for myke trafikanter, nærmiljøene er grønnere, luften er renere, ressursene utnyttes mer effektivt og i et sirkulært system, avfallsmengdene er dramatisk mindre, og teknologiske løsninger gjør hverdagen enklere. Hvis vi makter å omstille oss tidlig, blir Lillestrøm en bedre kommune å bo, jobbe og leve i for alle. Derfor bør Lillestrøm kommune være i front når det gjelder å bli en klimavennlig og bærekraftig kommune. Denne strategien peker på hvordan vi kan bli det.

Selv om klimaendringene gir stor grunn til bekymring, er det også mye som gir grunn til å være optimist. Politikere over hele verden tar klimaproblemene på alvor, og de fleste land jobber nå med å realisere forpliktelsene i Paris-avtalen. Næringslivet er i full gang med det grønne skiftet og det er mye spennende som skjer innen nye, fornybare teknologier, sirkulærøkonomi og karbonfangst og -lagring. Vi ser også at unge mennesker engasjerer seg, og er en tydelig og sterk stemme som sier fra om at verdenssamfunnet må endre kurs. Vi er med andre ord midt inne i et grønt skifte og det er opp til oss hvordan vi håndterer det; Vi kan fortsette som før, eller vi kan velge å tenke nytt og være i front i omstillingen.

- Jørgen Vik, Ordfører

Kommunen skal håndtere det som kalles klimarisiko – risikoen vi løper dersom vi ikke forstår klimaendringene og samfunnsendringene de fører med seg. Klimarisikoen gjør at det er strategisk viktig å omstille seg, jo før jo heller.

Målet med denne strategien er å se mulighetene. I stedet for å fokusere for mye på klimarisikoen ser vi på klimamulighetene. Hvordan kan kommunen skape et bedre lokalsamfunn samtidig som kommunens virksomhet bidrar til bærekraftig utvikling, og at verden løser klimautfordringene?

Om man forutsetter at vi uansett skal omstille oss til lavutslippssamfunnet, så blir spørsmålet hva som er den beste måten å gjøre det på. Det er bedre å omstille mens man kan, og ikke vente til man er nødt. Hvis man er tidlig ute kan man lettere utnytte de mulighetene som ligger i omstilling og man kan komme naturødeleggelser og naturkatastrofer i forkjøpet.

Tabellen nedenfor peker på at man kan se på utfordringene på ulike måter. Venstre side av figuren peker på klimarisikoen – hvilke problemer samfunnet kan få om man ikke planlegger for endringene som kommer. Høyre side i figuren viser en løsningsorientert måte å komme til lavutslippssamfunnet på.

I samfunnsdelen til kommuneplanen til Lillestrøm kommune (2020, s. 13) er klima- og miljøutfordringene løftet høyt, og hovedmålet på satsingsområdet klima og miljø er:
«Lillestrøm kommune skal redusere klimagassutslippene og ha en god ressursforvaltning, samtidig som kommunen skal håndtere forventet befolkningsvekst.»

Samtidig skal utviklingen i Lillestrøm kommune skal bygge på alle FNs 17 bærekraftmål og klimastrategien må ta opp i seg alle. I samfunnsdelen til kommuneplanen er det samtidig gjort en prioritering av bærekraftmålene i lys av hva som er vår kommune sine største utfordringer og hva som bør ha aller størst fokus. Kommunens 4 prioriterte satsingsområder er klima og miljø, by- og tettstedsutvikling, hele livet og innovasjon og for hvert satsingsområde er det valgt ut prioriterte bærekraftmål.

Ut fra dette er målene 9, 11, 12, 13 og 17 vurdert som de aller viktigste bærekraftmålene for klimastrategien:

Bærekraftsmål 9, 11, 12, 13 og 17 – de viktigste bærekraftsmålene for klimastrategien.

Mål 1: Lillestrøm lykkes med overgangen til lavutslippssamfunnet
– hvor utslippene er under 1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger per år.

Mål nummer 1 for klimastrategien er en konkretisering av hovedmålet fra kommuneplanens samfunnsdel med vekt på klimagassutslipp.
Under er et anslag for framtidige, samlete direkte utslipp av klimagasser i Lillestrømsamfunnet. Utslippene må i denne beregningen reduseres med ca. 70% for å komme til lavutslippssamfunnet.

Bildet illustrerer utslipp av CO₂-ekvivalenter per innbygger i Lillestrøm kommune basert på tall fra Miljødirektoratet i 2021.

Mål 2: Lillestrøm kommune markerer seg som foregangsaktør i det grønne skiftet.

Mål nummer 2 peker mot at klimaarbeidet er koblet til teknologisk og samfunnsmessig utvikling, og at det kreves nye, innovative løsninger for å komme til lavutslippssamfunnet.
For å markere seg som foregangsaktør kan kommunen satse på sine fortrinn og gå foran på områder der Lillestrøm kommune har spesielt gode forutsetninger for å markere seg.

Eksempler på slike områder er Lillestrøm som sykkelby. I mange år har Lillestrøm vært anerkjent som Norges beste sykkelby. Kommunens nye sykkelstrategi løfter ambisjonene og slår det fast at kommunen skal sikte mot å bli Norges beste sykkelkommune. Lillestrøm har et sterkt kunnskapsmiljø med høy kompetanse på fremtidens utslippsfrie teknologiske løsninger. Dette har bidratt til at Lillestrøm har markert seg som tidlig ute innen utslippsfri transport og at kommunen har forutsetninger for holde en ledende posisjon. Kommunen har internasjonalt anerkjente løsninger for fjernvarme og sortering for avfall, og kommunen har et stort potensial for et godt kollektivtilbud. Lillestrøm kommune er i sterk vekst og dette gir store muligheter for endring til et bærekraftig lavutslippssamfunn. En indikasjon på om kommunen lykkes med mål 2 vil være om andre kommuner tar modell av Lillestrøm kommune på disse områdene.

Klimastrategien bygger ellers på nasjonale mål og forpliktelser gjennom Parisavtalen, og den legger målene i regional plan for klima og energi til grunn.

Klimaloven slår fast at lavutslippssamfunnet skal nås innen 2050.

Et sterkt kunnskapsmiljø, ledende bedrifter og et endringsvillig næringsliv danner et godt grunnlag for videre utvikling – både av fornybar-næringene og en generell vridning til et grønnere næringsliv.

En stor kommune som Lillestrøm kan være utgangspunkt for nye løsninger med bærekraftige sirkulære løsninger - både med samlokalisering, energisamarbeid, transportsamarbeid og avfallshåndtering med sortering også av næringsavfall. Hensikten er at ressursene i størst mulig grad skal kunne gjenbrukes.

Lillestrøm er også en stor landbrukskommune, landbruksnæringen forvalter ca. 402 000 dekar jord- og skogbruksareal. I tillegg til å produsere mat og trevirke, binder arealene CO2 og er viktig for rekreasjon og friluftsliv. Forvaltning av arealene er styrt av nasjonale mål og virkemidler, og kommunen kan bidra til miljø- og klimavennlig landbruksproduksjon gjennom aktiv forvaltning av landbrukets virkemidler, blant annet gjennom jordvern og bærekraftig skogbruk.

Det finnes i dag en sterk delingskultur, spesielt blant unge gründere. Lillestrøm kommune kan aktivt bidra med å dele data og verktøy for å skape innovative prosjekter og bedrifter.

En forutsetning for bærekraft er trolig at økonomien fremover preges mer av samarbeid og mindre av konkurranse. For eksempel er vi helt avhengige av samarbeid for å få de sirkulære verdikjedene til å fungere, fordi alle ledd i kjedene er gjensidig avhengig.

En voksende kommune trenger arealer til nye boliger, næringsetableringer og ny infrastruktur. Bærekraftig og klimavennlig arealdisponering vil være en hovedutfordring for kommunen. Areal- og transportplanleggingen er viktig i arbeidet med sosial og økonomisk bærekraft, samtidig som måten kommunen disponerer arealer på har grunnleggende og langsiktige konsekvenser for klimagassutslippene i kommunen.

Fortetting må ta hensyn til konsekvensene av klimaendringer. Tette flater som vannet ikke kan trenge gjennom, og nedbygging av skogsområder og andre grønne områder gir blant annet utfordringer med overvann og temperaturregulering. Grønne områder i byen er også viktig for trivsel og gjør byen og tettstedene bedre å bo i.

Dagens planlegging tar ikke i stor nok grad hensyn til arealenes egenskaper som karbonlager. Ved arealbruksendringer vurderes ikke arealenes evne til å binde CO2. FNs klimapanels 1,5 graders-rapport viser at det er behov for karbonnegative løsninger i framtiden, blant annet ved økt opptak av karbon fra arealene.

I lavutslippssamfunnet må vi ha teknologi som gjør oss uavhengige av fossil energi eller som fjerner utslippene fra fossil energi. I tillegg vil teknologiske løsninger gjøre oss langt mer effektive i vår bruk av ressurser gjennom for eksempel sortering, resirkulering og digitalisering.

Lavutslippssamfunnet vil bety et sirkulært økonomisk system der avfall ikke deponeres, men blir ressurser som går til gjenbruk eller gjenvinning. Samfunnet har er en lang, men viktig, vei å gå før vi har systemer som ivaretar dette fullt ut.

Lavutslippssamfunnet betyr at ny utslippsfri teknologi må erstatte dagens løsninger som er basert på fossil energi. Videre vil fremtiden preges av sirkulær økonomiske systemer der avfall ikke deponeres, men blir ressurser som går til gjenbruk eller gjenvinning. Samfunnet har en lang, men viktig vei å gå før det finnes systemer som ivaretar dette fullt ut.

Den digitale utviklingen går fort og på mange måter hånd i hånd med det grønne skiftet. For eksempel er fremgangen til moderne elbiler og bildeleløsninger resultatet av nye digitale hjelpemidler. Skal kommunen utnytte disse mulighetene trengs det kompetanse som gir evne til å omsette ny informasjon om nye løsninger til innsikt og gode beslutninger. Det betyr at både digital kompetanse og endringskompetanse bør styrkes og forankres på alle nivåer.

En kommune kan bidra med infrastruktur for nye klimavennlige varme- og energiløsninger, infrastruktur for lading/fylling og parkering av utslippsfrie kjøretøy, infrastruktur for renovasjon, vann og avløp samt infrastruktur for digitalisering.

Kommunens største bidrag for klima og bærekraft innenfor egen drift er knyttet til kommunens innkjøp. Kommunen handler for flere hundre millioner kroner årlig og har dermed stor påvirkningskraft gjennom sine anskaffelser. Et godt eksempel på grønne innkjøp er kjøp av elbiler som tjenestebiler – et viktig grep som gir store kutt av utslipp ved å gjøre biler og andre kjøretøy uavhengige av fossile drivstoff.

Innenfor eiendom og bygningsdrift kan det ytes store bidrag for klima og miljø. Byggebransjen og eiendomsforvaltningen er i stor teknologisk utvikling og kommunen må ha et fleksibelt system for å håndtere utviklingen, og være i front når det gjelder å stille klima- og miljøkrav i egne prosjekter.

Dagens insentivordninger for ansattes mobilitet er i stor grad tilpasset bilbruk gjennom billig parkering, at store arealer er avsatt til parkering og ved gunstige refusjonsordninger ved bruk av personbil. Det kan være god grunn til å se på om det finnes enkle insentiver som kan gjøre det lettere å velge klimavennlige alternativer som gange, sykkel og kollektivtransport når ansatte reiser til og fra jobb.

Fortsatt er det slik at det er innen bygg og transport at potensialet for kutt er størst, men i tråd med nye metoder bør kommunen utvikle sin politikk også på andre områder, som mat, IT-utstyr og andre forbruksvarer.

Kommunen må være forberedt på å forebygge, men også håndtere ødeleggelser som følge av flom og ekstrem nedbør. Dette er ikke nye værfenomen, men klimaendringer vil gjøre at ekstremvær forsterkes og opptrer hyppigere enn før. Kommunen må planlegge samfunn og infrastruktur for å kunne tåle kraftigere og hyppigere ekstremvær.

Hensynet til klimaendringer må integreres i de kommunale ansvarsområdene, og klimaendringer må ligge til grunn for kommunens vurderinger og prioriteringer. Dette vil sikre en utvikling av robuste og bærekraftige lokalsamfunn. Som planmyndighet har kommunen en viktig rolle når det kommer til å forhindre at sårbarheten bygges inn i infrastrukturen.

Lillestrøm kommune har etablert en plattform for geografisk informasjon som gir muligheter for å hente ut gevinster. Sterke fagmiljøer innen geodata, strategi og analyse og vann- og vannmiljø gir Lillestrøm kommune muligheter for å levere på målene i denne strategien.