Bekymringsmelding
Hvis du observerer endringer i terrenget, da særlig oppsprekking og utglidning, send inn bekymringsmelding.
Lillestrøm kommune tar alle bekymringsmeldinger på alvor og vurderer hastegraden løpende. Vi følger opp alle henvendelser og kontakter deg dersom vi trenger å vite mer.
Ved akutte hendelser vedrørende skred eller utglidning:
- Kontakt kommunens sentralbord på 66 93 80 00 (08.00 – 15.30)
- Utenfor arbeidstid kontakt Politiets sentralbord 02800 eller nødnummeret 112.
Faresoner for kvikkleireskred
Kvikkleiresoner
Det er kartlagt et betydelig antall kvikkleiresoner i Norge, og mange av dem ligger i de tettest befolkede områdene i landet.
Hva er kvikkleire?
I Lillestrøm kommune har vi mange områder med kvikkleire. Store deler av kommunen består av leire som er dannet som havbunn, og som har hevet seg til landjord etter istiden. Leirgrunnen finnes under det som kalles marin grense (ca. 200 meter over havet). Under marin grense kan det finnes områder med kvikkleire. De mest utsatte områdene er kartlagt som potensielle kvikkleiresoner, men det er også områder som ikke er kartlagt.
Fakta om kvikkleire
- Spesiell type leire som ved overbelastning kan kollapse
- Opptrer under den «marine grense» (hvor havnivået lå under siste istid for ca. 20 000 år siden)
- Da isen smeltet ble leirpartikler ført med smeltevannet og avsatt (sedimentert) i det som den gang var strandsonen i det salte havvannet
- Med saltet fra sjøvannet fikk leira en intern gitterstruktur
- Landskapet hevet seg da vekten av isen ble borte
- Deler av leira som før lå under havnivå, ble etter hvert liggende over vann
- Saltet i leira har gjennom årene blitt vasket ut av ferskt grunnvann. Når saltet som sørget for de elektrostatiske bindingene mellom leirpartiklene vaskes bort, blir leiras styrkeegenskaper endret
- Hvis leira overbelastes, kan gitterstrukturen plutselig kollapse og bli «kvikk»
- Belastninger over leiras styrkenivå, som følge av menneskeskapte eller naturlige påvirkninger, kan medføre at leirmassene plutselig bli til en flytende suppe i sitt eget porevann
- Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser
- Ulike tiltak kan muliggjøre sikker bygging i kvikkleire
Kommunens flom- og skredkart (basert på NVEs informasjon) vil kunne være nyttig for mange. Kartet gir informasjon om områder som kan være utsatt.
- Kartet gir informasjon om faresoner for kvikkleireskred. Faresoner for kvikkleire viser områder som kan være utsatt for store kvikkleireskred.
- Kartet er ikke fullstendig, og kvikkleire kan forekomme utenfor de merkede områdene.
- Gjennom byggesaker, reguleringsplaner eller andre utredninger kan det bli oppdaget kvikkleire. Nye eller endrede faresoner for kvikkleire kan da oppdages. Disse vil vises i kartet under når de er meldt inn og godkjent hos NVE. Lillestrøm kommune jobber med kartlegging av kvikkleire i kommunen og søker om midler fra NVE til dette arbeidet.
Å bo i et kvikkleireområde
Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire.
Vær varsom ved terrengendringer
Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det må også være helling i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Kvikkleireskred er isolerte hendelser og er knyttet til grunn- og terrengforhold på det aktuelle stedet. Før graving og terrengoppfylling må det derfor vurderes om sikkerheten er god nok.
Vi minner derfor om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Sikkerhet og grunnforhold blir vurdert og dokumentert i alle plan- og byggesaker under marin grense. Men også små tiltak må vurderes. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i potensielt skredutsatte områder. Vi oppfordrer alle som er usikre på grunnforholdene i et byggeprosjekt til å kontakte kommunen for avklaringer før man setter i gang, selv for små tiltak.
Å bygge i en kvikkleiresone
Det er generelt viktig å minne om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i områder med skredfare.
Lillestrøm kommune har en tilsynsstrategi som er politisk vedtatt. Strategiens høyeste prioritet er oppfølging av tiltak som kan medføre fare for liv og helse. Får kommunen bekymringsmeldinger om oppfyllinger eller graving i skråninger følges dette opp, og kommunen trekker inn ekstern faglig bistand ved behov.
Lovverk
Plan- og bygningsloven § 28-1
- Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
- For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse
eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Kommunen har ansvar gjennom saksbehandling av plan- og byggesaker. Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader jmf. § 28-1. Kommunen har en generell plikt til å se til at planforslag og byggesøknader er i samsvar med regler og normer for undersøkelse og forebygging av fare.
Dersom kommunen, utfra sin vurdering, mener at det ikke er dokumentert at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, kan det ikke fattes vedtak.
Avhengig av sakstype og stadium, kan kommunen kreve ytterligere undersøkelser av farenivå eller at plan eller tiltak endres. For kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner som kommunen selv fremmer, er kommunen selv ansvarlig for oppfølgingen.