Kvikkleire og skredfare

Bekymringsmelding

Faresoner for kvikkleireskred

Kvikkleiresoner

Det er kartlagt et betydelig antall kvikkleiresoner i Norge, og mange av dem ligger i de tettest befolkede områdene i landet.

Hva er kvikkleire?

I Lillestrøm kommune har vi mange områder med kvikkleire. Store deler av kommunen består av leire som er dannet som havbunn, og som har hevet seg til landjord etter istiden. Leirgrunnen finnes under det som kalles marin grense (ca. 200 meter over havet). Under marin grense kan det finnes områder med kvikkleire. De mest utsatte områdene er kartlagt som potensielle kvikkleiresoner, men det er også områder som ikke er kartlagt.

Fakta om kvikkleire

• Spesiell type leire som ved overbelastning kan kollapse
• Opptrer under den «marine grense» (hvor havnivået lå under siste istid for ca. 20 000 år siden)
• Da isen smeltet ble leirpartikler ført med smeltevannet og avsatt (sedimentert) i det som den gang var strandsonen i det salte havvannet 
• Med saltet fra sjøvannet fikk leira en intern gitterstruktur
• Landskapet hevet seg da vekten av isen ble borte
• Deler av leira som før lå under havnivå, ble etter hvert liggende over vann
• Saltet i leira har gjennom årene blitt vasket ut av ferskt grunnvann. Når saltet som sørget for de elektrostatiske bindingene mellom leirpartiklene vaskes bort, blir leiras styrkeegenskaper endret
• Hvis leira overbelastes, kan gitterstrukturen plutselig kollapse og bli «kvikk»
• Belastninger over leiras styrkenivå, som følge av menneskeskapte eller naturlige påvirkninger, kan medføre at leirmassene plutselig bli til en flytende suppe i sitt eget porevann
• Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser
• Ulike tiltak kan muliggjøre sikker bygging i kvikkleire

Kommunens flom- og skredkart (basert på NVEs informasjon) vil kunne være nyttig for mange. Kartet gir informasjon om områder som kan være utsatt.

• Kartet gir informasjon om faresoner for kvikkleireskred. Faresoner for kvikkleire viser områder som kan være utsatt for store kvikkleireskred.
• Kartet er ikke fullstendig, og kvikkleire kan forekomme utenfor de merkede områdene.
• Gjennom byggesaker, reguleringsplaner eller andre utredninger kan det bli oppdaget kvikkleire. Nye eller endrede faresoner for kvikkleire kan da oppdages. Disse vil vises i kartet under når de er meldt inn og godkjent hos NVE. Lillestrøm kommune jobber med kartlegging av kvikkleire i kommunen og søker om midler fra NVE til dette arbeidet.

Å bo i et kvikkleireområde

Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire. 

Vær varsom ved terrengendringer

Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det må også være helling i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Kvikkleireskred er isolerte hendelser og er knyttet til grunn- og terrengforhold på det aktuelle stedet. Før graving og terrengoppfylling må det derfor vurderes om sikkerheten er god nok.

Vi minner derfor om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Sikkerhet og grunnforhold blir vurdert og dokumentert i alle plan- og byggesaker under marin grense. Men også små tiltak må vurderes. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i potensielt skredutsatte områder. Vi oppfordrer alle som er usikre på grunnforholdene i et byggeprosjekt til å kontakte kommunen for avklaringer før man setter i gang, selv for små tiltak.

Hvem har ansvar for hva?

Den enkelte grunneier har ansvar for å sikre egen eiendom. Dersom du ønsker ytterligere avklaringer for din eiendom må du ta kontakt med sakkyndig rådgiver.

Kommunen har gjennom naturskadeloven en plikt til å legge til rette for sikring mot naturskade. Kommunen har ingen plikt til på eget initiativ og for egen regning sikre eksisterende bebyggelse. Kommunen har imidlertid et ansvar for å legge til rette og bistå i arbeidet med å sikre eksisterende bebyggelse mot naturfare med bistand fra de statlige bistandsordningene.

I tillegg har kommunen de nødvendige hjemler for å kunne gjennomføre sikringstiltak i lov 25. mars 1994 nr. 7 om naturskade (naturskadeloven) kapittel 3. Naturskadeloven § 24 gir kommunen som tiltakshaver rett til å få dekket utgifter til etablering av sikringstiltak fra grunneiere som får nytte av tiltaket. Et refusjonskrav ovenfor hver enkelt grunneier skal behandles av kommunen i egen refusjonssak. Det er klagerett på et refusjonsvedtak. Det er bare eiendommer som får nytte av sikringstiltaket som blir refusjonspliktige. Dette følger av naturskadeloven § 24.

Å bygge i en kvikkleiresone

Det er generelt viktig å minne om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i områder med skredfare.

Lillestrøm kommune har en tilsynsstrategi som er politisk vedtatt. Strategiens høyeste prioritet er oppfølging av tiltak som kan medføre fare for liv og helse. Får kommunen bekymringsmeldinger om oppfyllinger eller graving i skråninger følges dette opp, og kommunen trekker inn ekstern faglig bistand ved behov. 

Lovverk

Plan- og bygningsloven § 28-1

Det juridiske grunnlaget for vurderinger og krav knyttet til grunnforhold er plan- og bygningsloven § 28-1

• Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
• For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse
  eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.

Kommunen har ansvar gjennom saksbehandling av plan- og byggesaker. Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader jmf. § 28-1. Kommunen har en generell plikt til å se til at planforslag og byggesøknader er i samsvar med regler og normer for undersøkelse og forebygging av fare.

Dersom kommunen, utfra sin vurdering, mener at det ikke er dokumentert at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, kan det ikke fattes vedtak.

Avhengig av sakstype og stadium, kan kommunen kreve ytterligere undersøkelser av farenivå eller at plan eller tiltak endres. For kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner som kommunen selv fremmer, er kommunen selv ansvarlig for oppfølgingen.

Les mer om kvikkleireskred på nve.no