Tiltak fra ressurs- og familieteamet

Working Model of the Child (WMCI) er et semistrukturert intervju av omsorgsgivere om deres indre arbeidsmodell av barnet og relasjonen til det.

Intervjuet kan brukes på foreldre med barn fra 0-18 år og består av 16 spørsmål fra graviditet og fram til hvordan foreldrene tenker barnet vil bli i framtiden.

Arbeidsmodellene foreldrene har kan benyttes for hypotesedannelse om kvaliteten på barnets tilknytning til omsorgsgiver. Intervjuet kan tas opp på video og skåres ut fra bestemte kriterier av fagpersoner med inngående kjennskap til tilknytning. Intervjuet er utviklet av Charles H. Zenanah og er sammen med en skåringsprotokoll oversatt til norsk av Furuholmen/Enoksen (1999).

WMCI må alltid ses i sammenheng med annen informasjon, som for eksempel observasjoner av samspill.

I samspillsobservasjoner er det kvaliteten på samspillet slik det kommer til uttrykk på mikronivå som er fokus. For å få tilgang til dette, er det ønskelig å ta filmopptak. Samspillsobservasjon kan gjøres hjemme hos familien eller i Familieteamets lokaler.

Familien kan få beskjed om å samhandle slik de vanligvis gjør, eller de kan bli bedt om å gjøre strukturerte oppgaver.

Ved mikroanalyse filmes en kort sekvens av en slik samhandling (ca 3 minutter). Videoopptaket analyseres i etterkant med utgangspunkt i anerkjente kriterier for samspillsanalyse (for eksempel Crittendens skåringskriterier), utviklingsstøttende kommunikasjonsprinsipper (Arts, Øvereide og Hafstad), i tillegg til andre prinsipper vist seg nyttig i observasjon (for eksempel omtalt i boka «De minste barnas stemme» av Mette Sund Sjøvold og Kristin Furuholmen).

Sammen med WMCI, samt annen informasjon tilgjengelig, kan dette gi et godt bilde av familiens ressurser og strev. Opptakene kan brukes i direkte veiledning med foreldrene. Vi får da informasjon om foreldrenes evne til å reflektere over barnet og sin egen omsorgspraksis.

Filming er basert på skriftlig samtykke, og opptakene oppbevares forskriftsmessig og slettes i tråd med samtykkets innhold.

Ages and Stages Questionnaires (ASQ)

er et screeningsverktøy for kartlegging av sped- og småbarns utvikling. ASQ fylles ut i samarbeid med barnets foreldre og består av skjema for 19 alderstrinn (fra 4 - 60 måneder).

Hvert skjema består av 30 spørsmål delt opp i 5 utviklingsområder: kommunikasjon, grov- og fin motorikk, problemløsning og personlig/sosial.

ASQ - Social Emotional (ASQ:SE)

er et spørreskjema som fylles ut i samarbeid med foreldrene om barnas sosiale og emosjonelle utvikling, og det finnes ulike spørreskjemaer tilpasset barnas alder og utviklingsnivå.

Aldersspennet strekker seg fra 3-66 mnd., og det er til sammen 8 versjoner som måler 7 ulike hovedskalaer fordelt på mellom 19 og 33 spørsmål per spørreskjema. ASQ:SE er et supplement til kartleggingsverktøyet ASQ.

Euro ADAD (European Assesment Dialogue) er et kartleggings- eller utredningsverktøy som ved hjelp av et semistrukturert intervju/dialog skal gi et sammensatt bilde av ungdommers livssituasjon.

Intervjuet består av syv områder:

• fysisk helse
• skole
• sosiale forhold
• familie
• psykisk helse
• kriminalitet og alkohol/narkotika.

Ved hjelp av intervjuet skal man komme frem til en vurdering av omfanget av utfordringer, behov og i noen grad ressurser en person har innenfor de ulike områdene.

Intervjuet kan kritiseres for å være problemorientert, men kan på en annen side sikre at ungdommene selv får rapportert om hva de opplever som strevsomt i sitt liv, og gitt uttrykk for sitt opplevde hjelpebehov.

Tuning in to Teens er et gruppebasert foreldreveiledningsprogram til ungdomsforeldre i alderen 13-18 år.

Programmet kan også tilpasses individuelt til hver enkelt familie. Målet er at foreldrene skal finne en måte å møte tenåringen sin på som er tilpasset den individuelle tenåringens personlighet.

I samme familie vil barna være ulike og trenger å bli møtt på forskjellig måte ut i fra deres særegne temperament og erfaringer. Det samme gjelder foreldrene, de vil foretrekke visse strategier overfor andre på måten de er foreldre for sin tenåring.

Mye av programmet tar for seg tristhet, frykt, sinne og andre ubehagelige følelser, og fordi det er disse følelsene tenåringer og foreldre virker til å ha størst vansker med å håndtere.

Programmet bygger på kunnskap om tenåringsperioden og er ment å bevisstgjøre foreldre egne emosjonelle responser.

COS-P er et foreldreveiledningsprogram som bygger på tilknytningsteori og forskning.

Det har som målsetting å hjelpe foreldre til bedret foreldrefungering gjennom økt evne til å se barnet innenfra og seg selv utenfra.

Kurset har som mål å hjelpe foreldre til bedre å forstå barnets behov og signaler slik at barnet kan kjenne seg trygg og dermed få best mulig utviklingsbetingelser.

Kurset vil også hjelpe foreldre til å bli bedre rustet til å møte utfordrende og vanskelige situasjoner i samspill med barnet.

Programmet tilbys som et kurs, i gruppe eller individuelt, der foreldrene får en lettfattelig innføring i en tilknytningsbasert forståelse av barns atferd og behov. Målet er å fremme utviklingsstøttende samspill mellom foreldre og barn.

PMTO-rådgivning er et kortvarig rådgivningstilbud som gis til familier med barn i alderen 3 til 12 år, der foreldrene opplever at de strever med små eller større situasjoner i hverdagen med barnet.

Rådgivningen tar sikte på å hjelpe familier på et så tidlig tidspunkt som mulig. PMTO-rådgivning skal gi foreldrene verktøy i og endre fastlåste og skadelige samspillsmønstre i familier, slik at disse kan erstattes med nye mønstre som fremmer samarbeid og positiv utvikling.

Rådgivningen / metoden handler og om å skape grunnleggende endringer i måten foreldrene uttrykker og håndterer sine reaksjoner og følelser på. Foreldrene lærer å gi barnet tydelige beskjeder på en vennlig måte og oppmuntre og forsterke barnet når det samarbeider.

Sentrale elementer innenfor EFFT er emosjonsveiledning, reparasjon, atferdsveiledning og blokkeringer, hvor alle er ment å bidra til å styrke omsorgskompetansen.

Emosjonsfokusert foreldreveiledning er forankret i en tro på at foreldre og omsorgspersoner kan være den viktigste helbredende kraften for barn med psykiske eller atferdsmessige vansker.

Målet med metoden er å støtte foreldre og omsorgspersoner til å påta seg rollene som aktive agenter i forhold til å reparere og hjelpe barn med hensyn til barnets symptomer - enten de sliter med angst, tvangslidelse, depresjon, spiseforstyrrelser og lignende, og til å veilede barna i forhold til å håndtere stress, følelser og emosjonelle smerte.

På denne måten blir målet å skape en gjensidig trygghet både hos barnet og den voksne.

Familieteamet tenker at det å bli utsatt for stress, eller fysiske og psykiske påkjenninger kan gi ulike reaksjoner, og at dette kan forstås som et traume. Traume betyr «skade eller «sår».

Skaden eller såret vil kunne påvirke personenes fungering og utvikling, men den vil også kunne påvirke de som møter den utsatte. Denne forståelsen har Familieteamet med seg i møte med familiene.