En beboer betaler for sykehjemsplassen ut fra den inntekten vedkommende har, men hen skal også ha en del av inntekten sin til egen disposisjon. For å beregne hva en sykehjemsplass koster for beboeren, gjøres det en individuell beregning ut fra skattbare inntekter. Deretter trekkes egenandelen som kommunen skal ha, fra denne summen. Det som blir igjen, er til beboerens disposisjon.

En sykehjemsbeboer skal aldri betale mer enn en sykehjemsplass faktisk koster. Det er med andre ord ikke «lønnsomt» for en kommune å ha en svært rik innbygger på sykehjem. Hva man eier (formue) har ingen betydning for beregningen kommunen gjør, men skattbare renteinntekter blir regnet som inntekt og lagt til grunn.

Når kommer etteroppgjøret?

  • Etteroppgjør baserer seg på likning fra året før, og beregnes etter at likning er gjort tilgjengelig for kommunen.
  • Når et menneske dør, betales det for opphold fram til og med dødsdagen. Da benyttes likningen fra året før samt inntektsopplysninger fra NAV for inneværende år, for å beregne etteroppgjøret.
  • For 2019: Etteroppgjørene er ferdige innen 23. juni 2023.
  • For 2020 og 2021: Etteroppgjørene bør være ferdige innen utgangen av 2023.
  • For 2022: Etteroppgjør foretas på bakgrunn av siste likning. Oppgjørgrunnlaget for 2022 er likningen som kommunen mottar i slutten av juni 2023. Det betyr at dette arbeidet vil løpe fram til februar-mars i 2024.

Spørsmål og svar

Burde kommunen ha varslet om dette tidligere?

Alle som får plass på sykehjem, får samtidig informasjon om oppgjør for plassen. I vedtaket om tildeling av plass, omtales også etteroppgjøret. En sykehjemsbeboer skal aldri betale mer enn en plass faktisk koster.

Det er lenge siden 2019 – kan ikke bare kommunen ettergi beløpet? Kommunen har jo somla her!

Kommunen ligger etter, men har rett og plikt til både å kreve inn og betale tilbake penger i forbindelse med etteroppgjør. Målet er å være i havn med 2019-oppgjøret før foreldelsesfristen slår inn.

Hvorfor har dette tatt så lang tid?

Vi er rett og slett på etterskudd. Vi skjønner at dette er provoserende og vanskelig, og jobber for å komme i mål.

Hvordan kan etteroppgjøret bli så stort?

En faktor som påvirker størrelsen på betaling for plass (og dermed etteroppgjør) er hvis én ektefelle bor på sykehjem og den andre ektefellen bor hjemme. Hvis den som er hjemmeboende dør, mister den andre ektefellen rett til forsørgerfradrag. Dette er imidlertid informasjon som kommunen ikke sitter på. Dette betyr at beregningsgrunnlaget til den gjenlevende ektefellen (sykehjemsbeboeren) endres vesentlig. Etteroppgjøret påvirkes også dersom beboer får endringer i sine pensjoner eller skatt. Dersom dette er tilfeller for deg/dere, bør kommunen snarest varsles om status.

Når starter etteroppgjøret for 2022?

Vi skal behandle om lag 700 etteroppgjør som gjelder 2022. Vi regner med å jobbe med disse etteroppgjørene for 2022 fram til mars-april 2024

Hvor lang tid tar det før jeg får svar på en klagesak?

Det tar om lag seks uker før du får svar.

Hva koster en sykehjemsplass?

En sykehjemsplass koster mellom 800 000,- og 1 000 000,- pr år. Dette inkluderer mat og opphold, Leger og sykepleiere samt pleie, medisinsk utstyr og medisiner. En bruker skal aldri betale mer enn sykehjemsplassen faktisk koster.

Er det en enkel måte for pårørende å beregne etteroppgjøret på?

Ikke egentlig.

Finnes det en standard, nasjonal måte å beregne etteroppgjør på?

Måten etteroppgjørene beregnes på kan variere noe fra kommune til kommune. Grunnprinsippene er imidlertid de samme for alle kommuner.

Har kommunen lov til å kreve inn etteroppgjør for lang tid tilbake?

Ja, alle kommuner har rett til å foreta etteroppgjør. Kommunen kan gå tre år tilbake i tid fra datoen likningen er gjort tilgjengelig for kommunen. Det vil si at Lillestrøm kommune kan beregne etteroppgjør tilbake til 2019 frem til og med 23.06.2023, som var datoen for når likningen for 2019 ble gjort tilgjengelig for kommunen i 2020.

Følgende lover gjelder i denne sammenhengen:

  • Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker; LOV-1967-02-10
  • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m; LOV 2011-06-24-30
  • Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester; FOR 2011-12-16-1349
  • Lov om foreldelse av fordringer; LOV 1979-05-18-18
  • Lov om arv og dødsboskifte; LOV-2023-03-31-5 fra 01.04.2023
  • Støttelitteratur: Betaling for beboere på institusjon; Forfatter: Åsmund Edvardsen og Leif Kåre Helland; Kommuneforlaget; ISBN 978-82-446-2382-7.

Hva hvis boet har brukt opp pengene?

Den som har akseptert å motta en arv som privat skifte eller uskiftet bo, har også automatisk akseptert å påta seg eventuell gjeld. Det betyr at arvingene har ansvaret for å betale gjelden. Eksempel: To barn arver 200 000 kroner hver, fordeler pengene og bruker dem opp. Så kommer det et etteroppgjør fra kommunen på 40 000 kroner. Da står arvingene ansvarlig for å dekke kravet, selv om de har brukt opp pengene.

Hvis det ikke finnes midler til å betale, kan arvingene inngå avtale med kommunen om å dele opp beløpet i månedlige rater.

Hvis det ikke finnes midler i boet, og dette framgår av skifteattesten, avskriver kommunen kravet.

Unntaket er om boet har gjennomgått et offentlig skifte, da skal kravet være meldt til boet i forbindelse med arveoppgjøret. Det betyr at kommunen ikke kan kreve penger av arvingene senere.

Hvor lang tid tilbake i tid kan kommunen kreve etteroppgjør?

Kommunen kan kreve penger tre år tilbake i tid, beregnet fra likningsdato. Siste frist for å kreve penger for 2019 er 23. juni 2023. Når likningen for 2022 foreligger, starter 2023-oppgjøret. Det skjer i august 2023.

Lillestrøm kommune forholder seg til Helsedirektoratets tolkningsuttalelse av 16. juni 2005 som sier at:

«Det følger av lov om foreldelse av fordringer (…) § 2 at den alminnelige foreldelsesfristen for pengekrav er tre år (..). For pengekrav knyttet til etteroppgjør, vil foreldelsesloven på tre år i § 2 gjelde. Av foreldelsesloven § 3 nr. 1 går det fram at foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaver tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse. For krav som gjelder etterberegning av etteroppgjør betyr dette at foreldelsen tidligst begynner å løpe fra det tidspunktet skatteoppgjøret for foregående år foreligger».

Hvor skal jeg melde fra om viktige endringer?

Hvorfor kjenner ikke kommunen de økonomiske forholdene til hver enkelt beboer? Alt ligger jo på nettet

Kommunen har ikke rett på andre opplysninger enn det vi er gitt fullmakt til. Vi har ikke direkte tilgang til økonomiske opplysninger annet enn hva NAV utbetaler og trekker, og likninger for to år tilbake. Disse fullmaktene fikk vi i forbindelse med søknaden om langtidsplass. Kommunen kan altså hente inn de to siste fullførte likningene. Dette er dessverre ikke blitt gjort i Lillestrøm kommune, og dette er en del av problemet og forklaring på hvorfor vi er på etterskudd.

Når det fattes vedtak om langtidsplass opplyses det om at kommunen må informeres om alle endringer av økonomisk betydning. Dette kan være endring i skatt, inntekt eller at ektefellen faller fra. Jo mer kommunen vet om beboerens økonomiske situasjon, jo riktigere blir etteroppgjørene.