En beboer betaler for sykehjemsplassen ut fra den inntekten vedkommende har, men hen skal også ha en del av inntekten sin til egen disposisjon. For å beregne hva en sykehjemsplass koster for beboeren, gjøres det en individuell beregning ut fra skattbare inntekter. Deretter trekkes egenandelen som kommunen skal ha, fra denne summen. Det som blir igjen, er til beboerens disposisjon.
En sykehjemsbeboer skal aldri betale mer enn en sykehjemsplass faktisk koster. Det er med andre ord ikke «lønnsomt» for en kommune å ha en svært rik innbygger på sykehjem. Hva man eier (formue) har ingen betydning for beregningen kommunen gjør, men skattbare renteinntekter blir regnet som inntekt og lagt til grunn.
Når kommer etteroppgjøret?
- Etteroppgjør baserer seg på likning fra året før, og beregnes etter at likning er gjort tilgjengelig for kommunen.
- Når et menneske dør, betales det for opphold fram til og med dødsdagen. Da benyttes likningen fra året før samt inntektsopplysninger fra NAV for inneværende år, for å beregne etteroppgjøret.
- For 2024: Etteroppgjør foretas på bakgrunn av siste likning. Oppgjørgrunnlaget for 2024 er likningen som kommunen mottar i slutten av juni 2025. Det betyr at dette arbeidet vil løpe fram til desember i 2025.
Spørsmål og svar
Bør kommunen varsle om etteroppgjør?
Alle som får plass på sykehjem, får samtidig informasjon om betaling for plassen.
I vedtaket om tildeling av plass, omtales også etteroppgjøret. En sykehjemsbeboer skal aldri betale mer enn en plass faktisk koster.
Det blir sendt ut brev til dødsbo med informasjon om at det gjøres et etteroppgjør.
Hvordan kan etteroppgjøret bli så stort?
En faktor som påvirker størrelsen på betaling for plass (og dermed etteroppgjør) er hvis én ektefelle bor på sykehjem og den andre ektefellen bor hjemme. Hvis den som er hjemmeboende dør, mister den andre ektefellen rett til forsørgerfradrag. Dette er imidlertid informasjon som kommunen ikke sitter på. Dette betyr at beregningsgrunnlaget til den gjenlevende ektefellen (sykehjemsbeboeren) endres vesentlig. Etteroppgjøret påvirkes også dersom beboer får endringer i sine pensjoner eller skatt. Dersom dette er tilfeller for deg/dere, bør kommunen snarest varsles om status.
Når starter etteroppgjøret for 2024?
Vi skal behandle om lag 550 etteroppgjør som gjelder 2024. Vi regner med å jobbe med disse etteroppgjørene fram til desember 2025.
Hvor lang tid tar det før jeg får svar på en klagesak?
Det tar om lag seks uker før du får svar fra Lillestrøm kommune. Klager som Lillestrøm kommune må videresende til statsforvalter har lengre saksbehandlingstid. Denne saksbehandlingstiden kan dessverre ikke vi i Lillestrøm kommune påvirke.
Hva koster en sykehjemsplass?
En sykehjemsplass koster mellom 800 000,- og 1 000 000,- pr år. Dette inkluderer mat og opphold, Leger og sykepleiere samt pleie, medisinsk utstyr og medisiner. En bruker skal aldri betale mer enn sykehjemsplassen faktisk koster.
Er det en enkel måte for pårørende å beregne etteroppgjøret på?
Ikke egentlig.
Finnes det en standard, nasjonal måte å beregne etteroppgjør på?
Måten etteroppgjørene beregnes på kan variere noe fra kommune til kommune. Grunnprinsippene er imidlertid de samme for alle kommuner.
Har kommunen lov til å kreve inn etteroppgjør for året før?
Ja, alle kommuner har rett til å foreta etteroppgjør.
Etteroppgjør kan vi først gjøre når skatteoppgjør er klar fra skatteetaten året etter.
Følgende lover gjelder i denne sammenhengen:
- Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker; LOV-1967-02-10
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m; LOV 2011-06-24-30
- Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester; FOR 2011-12-16-1349
- Lov om foreldelse av fordringer; LOV 1979-05-18-18
- Lov om arv og dødsboskifte; LOV-2023-03-31-5 fra 01.04.2023
- Støttelitteratur: Betaling for beboere på institusjon; Forfatter: Åsmund Edvardsen og Leif Kåre Helland; Kommuneforlaget; ISBN 978-82-446-2382-7.
Hva hvis boet har brukt opp pengene?
Den som har akseptert å motta en arv som privat skifte eller uskiftet bo, har også automatisk akseptert å påta seg eventuell gjeld. Det betyr at arvingene har ansvaret for å betale gjelden. Eksempel: To barn arver 200 000 kroner hver, fordeler pengene og bruker dem opp. Så kommer det et etteroppgjør fra kommunen på 40 000 kroner. Da står arvingene ansvarlig for å dekke kravet, selv om de har brukt opp pengene.
Hvis det ikke finnes midler til å betale, kan arvingene inngå avtale med kommunen om å dele opp beløpet i månedlige rater.
Hvis det ikke finnes midler i boet, og dette framgår av skifteattesten, avskriver kommunen kravet.
Unntaket er om boet har gjennomgått et offentlig skifte, da skal kravet være meldt til boet i forbindelse med arveoppgjøret. Det betyr at kommunen ikke kan kreve penger av arvingene senere.
Hvor skal jeg melde fra om viktige endringer?
Send en e-post til egenbetaling@lillestrom.kommune.no.
Hvorfor kjenner ikke kommunen de økonomiske forholdene til hver enkelt beboer? Alt ligger jo på nettet
Kommunen har ikke rett på andre opplysninger enn det vi er gitt fullmakt til. Vi har ikke direkte tilgang til økonomiske opplysninger annet enn hva NAV utbetaler og trekker, og likninger for to år tilbake. Disse fullmaktene fikk vi i forbindelse med søknaden om langtidsplass. Kommunen kan altså hente inn de to siste fullførte likningene. Dette er dessverre ikke blitt gjort i Lillestrøm kommune, og dette er en del av problemet og forklaring på hvorfor vi er på etterskudd.
Når det fattes vedtak om langtidsplass opplyses det om at kommunen må informeres om alle endringer av økonomisk betydning. Dette kan være endring i skatt, inntekt eller at ektefellen faller fra. Jo mer kommunen vet om beboerens økonomiske situasjon, jo riktigere blir etteroppgjørene.