Egenberedskap

Oppdaterte råd

Høsten 2018 ble kampanjen Du er en del av Norges beredskap lansert.

Hovedbudskapet var at alle bør tenke gjennom hvilke hendelser og ulykker som kan skje, og planlegge for å kunne ta vare på seg selv og de rundt seg i minst tre døgn ved bortfall av kritisk infrastruktur, som for eksempel strøm, vann og mobilnett.

I mai 2024 ble rådene om egenberedskap oppdatert. Den største endringen er at anbefalt varighet på egenberedskapen øker fra minst tre dager til én uke.

Egenberedskapsuka - episode 1 - Sørg for å ha det du liker, lett tilgjengelig.

Hva mener vi med en krise?

En krise oppstår når vi ikke lenger har tilgang til tjenester og funksjoner vi er avhengige av. Eksempel kan være:

• strømmen blir borte i flere dager
• mobilnettet slutter å virke
• vannet er forurenset eller avstengt
• du kommer ikke deg hjemmefra fordi veien er sperret
• butikkene har ikke de varene du trenger
• du må vente på hjelp fordi mange andre er i samme situasjon

Egenberedskapsuka - episode 2 - nok vann.

Årsaker til en krise

Det kan være mange grunner til en krise, men ofte skyldes det store mengder regn, sterk vind eller tekniske problemer. Slike situasjoner får alvorlige konsekvenser for hele samfunnet og for deg og din familie.

Strøm bruker vi til oppvarming, lys, matlaging, til å lade elektroniske hjelpemidler og til å se på tv. Vi holder kontakten med hverandre via telefon og internett. Hver dag reiser vi på jobb og vi er innom butikken for å handle. En krisesituasjon påvirker mange samtidig og vi må legge om de daglige rutinene.

Les mer om kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Ta ansvar for deg selv

Du er bedre forberedt om du på forhånd har tenkt gjennom hvordan en krisesituasjon vil påvirke deg, familien din og de som er rundt deg.

Du bør tenke gjennom:

• Hvilke kriser kan ramme deg?
• Hvordan vil slike kriser påvirke deg?
• Hvordan kan du klare deg selv et par dager?
• Hva kan du ikke klare deg uten hver dag (for eksempel medisiner, hjelpemidler) – og finnes det noen brukbare alternativer?
• Er noen avhengig av din hjelp? Dette kan være familien, foreldre, naboer, venner eller kjæledyr.
• Hvordan kan du hjelpe andre?

Grunnleggende behov i en krise

Det skal ikke mye til for at du og din familie skal kunne klare dere selv i minst en uke. Mye av det du trenger har du kanskje allerede:

• varme
• drikke
• mat
• legemidler
• hygiene og sanitær
• informasjon ved en krise

Slik kan du dekke grunnleggende behov i én uke (sikkerhverdag.no).

Jo mer forberedt du er selv, jo mer kan du hjelpe folk rundt deg. I en krise vil mange ha behov for ekstra støtte og hjelp. Tenk gjennom hvem du kjenner som kan trenge en hjelpende hånd.

Egenberedskap ved funksjonsnedsettelser

Har du nedsatt funksjonsevne, kan en krise ramme deg annerledes enn andre. Tenk gjennom hvordan en krise vil påvirke deg - og hva du kan gjøre for å være best mulig forberedt.

For mer informasjon og tips gå til sikkerherdag.no sin informasjonsside om egenberedskap for deg med funksjonsnedsettelser

Slik kan du hjelpe andre

I en krisesituasjon vil mange ha behov for hjelp, og hjelpen må først ut til de som trenger det aller mest.

Ved å forberede deg på en krise bidrar du til at de med størst behov for hjelp får det først.

I tillegg til å ta vare på deg selv og familien bør du tenke gjennom hvem du kjenner som kan trenge en hjelpende hånd og hva du kan bidra med.

Felles egenberedskap

Det kan være krevende å planlegge egenberedskap for en uke. Husk at familie, venner og naboer kan hjelpe hverandre og samarbeide om gode løsninger. Samarbeid og fellesskap er en stor ressurs i kriser. Snakk med dem rundt deg om hva som kan skje, hvordan dere kan bli rammet, og hvordan dere skal klare dere sammen.  

Styret i borettslag eller sameier kan vurdere om det kan etableres et felles egenberedskapslager. For eksempel kan man gå sammen om å lagre drikkevann i kjeller eller andre fellesarealer.   

Lenker

• Se hva du må gjøre hvis det blir flom
• Slik kan du dekke grunnleggende behov i tre døgn (sikkerhverdag.no)
• Tilfluktsrom