Boligplan 2022 - 2025

Utgangspunktet for kommunens boligpolitikk er et alle innbyggerne i kommunen skal ha tilfredsstillende boforhold i boligområder som er trygge og attraktive. Det å ha egen bolig er for de fleste utgangspunktet for et godt liv. Stabile og trygge boligforhold er et godt utgangspunkt for å mestre skole- og arbeidsliv, etablere sosiale relasjoner i nærmiljøet og ha mulighet til å ha en aktiv fritid.  
Kommunen har et ansvar for å tilby boliger til dem som av ulike grunner faller utenfor boligmarkedet. (Lillestrøm kommune, kommuneplanens samfunnsdel)

1. Innledning

Dette er ikke en boligsosial plan i tradisjonell forstand, men en boligplan som peker ut en ny vei for boligpolitikken i Lillestrøm kommune. Et av satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel er «Hele livet». Hovedmålet for dette satsingsområdet er: Lillestrøm kommune skal støtte opp under innbyggernes mestring av eget liv i alle livets faser. Gode boforhold er for de fleste et viktig utgangspunkt for å mestre livet.

I Lillestrøm kommune skal bærekraft og FNs bærekraftsmål ligge til grunn for all utvikling. I Boligplanen har vi lagt vekt på sosial bærekraft og at alle innbyggere i Lillestrøm kommune har lik verdi. Planen skal sikre likebehandling og dekke behovene til ulike befolkningsgrupper.

Boligplanen omfatter kommunen som planmyndighet, eiendomsforvalter tjenestetilbyder og samarbeidspartner. Ved å bruke virkemidler fra alle disse områdene kan kommunens boligpolitikk få mer gjennomslagskraft.

1.1 Utfordringer i boligfeltet

Boligpolitikk er et komplekst og omfattende felt. Mange av virkemidlene i boligpolitikken ligger utenfor kommunens ansvar og myndighet. Kommunens virkemidler er spredt på ulike tjenesteområder. 

Det er et nasjonalt mål at så mange som mulig skal kunne eie sin egen bolig. Å eie egen bolig bidrar til å sikre gode og stabile boforhold og kan være en viktig kilde til å sikre velstand for generasjonene som kommer etter. Samtidig vet vi at ikke alle har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Dette gjelder spesielt i pressområder, hvor høye boligpriser kan gjøre det vanskelig for lavinntektsgrupper og barnefamilier å etablere seg. Fortetting i og ved kollektivknutepunkter, slik Lillestrøms arealstrategi legger opp til, kan være med på å skape slike pressområder. Denne utviklingen er imidlertid riktig fra et klimaperspektiv: Det er arealeffektivt, reduserer behovet for biltransport og reduserer klimagassutslipp. I Lillestrøm er det dermed en boligpolitisk utfordring å skape kompakte og grønne tettsteder som er både fysisk og økonomisk tilgjengelig for alle.

1.2 Formål

Boligplanen er en temaplan som er retningsgivende for det boligpolitiske arbeidet i Lillestrøm kommune. Planen skal blant annet bidra til å nå målene kommunen har satt seg i kommuneplanens samfunnsdel og i strategi for helse og mestring.

For at Lillestrøm kommune skal fortsette å vokse og utvikle seg på en god måte, må kommunen føre en aktiv boligpolitikk og ta strategiske grep om boligutviklingen. Derfor handler planen om både generell og sosial boligpolitikk. Disse henger sammen, og en helhetlig boligpolitikk vil vanskelig la seg realisere uten at disse ses i sammenheng og boligpolitikken forstås som en integrert del av samfunnsutviklingen. 

Planen skal danne grunnlag for helhetlig tenkning, prioriteringer og strategier innenfor boligområdet. Den omfatter alle kommunalområdene og skal sikre at kommunen bruker de virkemidlene den rår over, i arealplanleggingen, som eiendomsaktør og i det boligsosiale arbeidet.

«Å bo godt og trygt er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen
er også en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn.» (kilde: regjeringen)

2. Boligpolitikken i Lillestrøm kommune

Boligpolitikken skal underbygge målene i kommuneplanens samfunnsdel og blant annet bidra til å redusere klimagassutslipp, forebygge ensomhet og sikre bærekraftige og varierte bomiljøer. Hovedmålet for boligpolitikken i Lillestrøm kommune er at alle skal bo godt i kommunen vår. Arbeidet for å nå dette målet tar utgangspunkt i de utfordringene vi har på området, og bygger på føringene som er gitt i FNs bærekraftsmål, nasjonal strategi, kommuneplanen og strategi for helse og mestring. Disse føringene beskrives nærmere i vedlegg 1. 

I kommunen må det være et tilstrekkelig antall boliger, variasjon i boligmassen, attraktive boliger og nærmiljø av høy kvalitet. Samtidig må kommunen ha et tilstrekkelig tilbud og de rette virkemidlene for å hjelpe vanskeligstilte inn i boligmarkedet. Boligplanen omfatter alle innbyggergrupper og aldersgrupper i Lillestrøm kommune, og derfor er det viktig at vi tenker nytt, bredt og innovativt.

For å nå målene i boligpolitikken skal vi arbeide innenfor fire
innsatsområder: generell boligutvikling, kommunen som boligpolitisk aktør, boligsosialt arbeid og sammenheng og organisering. Innsatsområdene skal til sammen bidra til en helhetlig tilnærming til boligutviklingen i kommunen for alle innbyggere og sikrer en helhetlig sektorovergripende planlegging.

I det følgende presenterer vi innsatsområdene nærmere med delmål og tiltak. Innenfor hvert innsatsområde er det prioriterte tiltak for kommende fireårsperiode. 

2.1 Innsatsområde 1: generell boligutvikling

Delmål 1: Sosial bærekraft skal være et premiss for boligbygging og områdeutvikling på lik linje med miljømessig og økonomisk bærekraft.

Den generelle utviklingen i boligmarkedet legger premisser for den kommunale boligsektoren. Mange av virkemidlene for å regulere boligmarkedet ligger utenfor kommunens myndighet, men kommunen kan legge til rette for en ønsket boligutvikling blant annet i rollen som planmyndighet og eiendomsaktør.

For å lykkes i boligpolitikken må boligene som finnes i kommunen, både oppfylle innbyggernes behov og legge til rette for en bærekraftig utvikling.
Det innebærer at det er nok boliger, en hensiktsmessig sammensetning av boligmassen, rett lokalisering og god kvalitet på boligområdene og den enkelte bolig.

For å avdekke hvilke utfordringer og behov som finnes, må vi vite noe om det tilbudet av boliger, hvilke behov og ønsker innbyggerne våre har i dag, og eventuelt hvordan dette endrer seg over tid dersom befolkningssammensetningen endrer seg. Dette må ses i sammenheng med prinsippene for boligbygging som sikrer en bærekraftig utvikling.

Kommunens kunnskapsgrunnlag for planlegging beskriver den forventede befolkningsutviklingen frem mot 2040. Det er forventet en jevn befolkningsvekst i Lillestrøm kommune, selv om veksten forventes å gå noe ned. Størst vekst vil vi få i Lillestrøm-området, på Sørumsand og i Frogner. Vi ser også at det vil bli en relativt større økning av antall eldre. Det er verdt å merke seg at prognosene for de eldste aldersgruppene er blant de sikreste fordi få eldre flytter og utviklingen i levealder er relativt sikker. Vi vet også at mange av de eldste bor i eneboliger, og etter hvert vil gruppen bestå av mange aleneboere.

Levekårsundersøkelsen for Lillestrøm kommune har viet særlig oppmerksomhet til bolig og ser på andelen husstander i leid bolig i kommunen. Hvis andelen som leier bolig, er høy, kan det tyde på at flere ikke har råd til å kjøpe bolig og kan ha behov for boligsosiale tiltak. Vi ser at det er en høy leieandel i flere soner ved Strømmen samt i området ved Kjeller. I disse områder leier om lag en fjerdedel eller mer i befolkningen. Det kan synes som om det til en viss grad er en sammenheng mellom andelen i leide boliger og opphopning av andre levekårsutfordringer.

For å sikre gode levekår i hele kommunen er det viktig å sikre sosial bærekraft i boligområdene. Det innebærer blant annet at det er variert boligmasse som gir en mangfoldig befolkning, at uteområdene har høy kvalitet, og at det er trygg skolevei og nærhet til noen nødvendige tjenester, som skole, barnehager og dagligvarer.

2.1.1 Gode og varierte boligområder

Gjennom kommuneplanen skal kommunen legge til rette for en boligutvikling som sikrer en god og variert boligmasse i hele kommunen.

Boligbehov endres gjennom livet, og når det finnes et bredt spekter av boliger og eiertyper i et område, er det større mulighet for at den enkelte kan ha sin boligkarriere i det lokalmiljøet de bor i, også når livssituasjon endrer seg på grunn av alder, sykdom, samlivsbrudd eller annet. Det vil også bidra til å sikre at kommunen har tilgang til et mangfold av boliger i hele kommunen som kan brukes i det boligsosiale arbeidet som beskrives nærmere under innsatsområde 3.

Variert boligtypologi innebærer at det finnes boliger for mennesker med ulik økonomi og i ulike livsfaser. Unge som skal kjøpe sin første bolig, har andre preferanser og behov enn småbarnsfamilier eller enslige voksne uten barn. Variert boligtypologi vil også bidra til at flere bor og ønsker å bo lenge i samme område. Dette skaper tilhørighet og identitet som igjen bidrar til stabilitet i området. Nabokontakt øker med botid og forsterkes når det finnes eldre og barnefamilier i bomiljøet. Samhandling med naboer gjennom formell og uformell kontakt bidrar igjen til trivsel, stabilitet og tilhørighet i bomiljøet. 

Stabilitet og trivsel forutsetter også at uteområdene er av høy kvalitet. Det må være tilgang til grønne og varierte uteområder som er tilgjengelig for alle. Det må finnes møteplasser for både rekreasjon og aktivitet. 

I planleggingen av boligområder må variasjon og kvalitet for beboerne veie tungt. Nye utbyggingsprosjekter må ha variasjon i boligtyper og boligstørrelser, og dersom et nærmiljø har en ensidig boligstruktur, bør nye prosjekter bidra til å rette opp dette.

2.1.2 Tilgjengelige boliger

Det er et nasjonalt mål at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Å bygge boliger og uterom som er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsnivå, er et viktig steg på veien mot et sosialt inkluderende samfunn. Målet er at alle skal kunne velge selv hvor de ønsker å bo. Tiltak for å sikre tilgjengelighet gagner alle.

Når antallet tilgjengelig utformede boliger er tilstrekkelig, kan det blant annet bety at flere kan bo hjemme lenger. Dermed blir behovet for institusjonsplasser og omsorgsboliger mindre, noe som igjen reduserer kostnadene for kommunen.

Universell utforming sikres i stor grad gjennom lovverket, men kommunen må følge opp at nye prosjekter blir utført i samsvar med teknisk forskrift. 

Det kan være behov for et større antall tilgjengelige boliger enn det vi har i dag. Vurderinger av dette bør inngå i reguleringsplan og utbyggingsavtale. Kommunen kan også bistå med rådgiving og tilskudd knyttet til tilpassing av boliger.

2.1.3 Kunnskapsgrunnlag

Kommunen må legge gode bolig- og befolkningsprognoser til grunn for sin arealforvaltning. Det gjør det mulig å styre boligbyggingen slik at den både oppfyller behovene befolkningen har, sikrer en variert befolkningssammensetning i hele kommunen og er bærekraftig med tanke på klima og miljø. Det handler både om hvor i kommunen det bør bygges boliger, og hvilken type boliger det er behov for.

Hvilke data som legges til grunn for bolig- og befolkningsprognoser, må vurderes og justeres fortløpende, og det er viktig at prognosene utarbeides på en måte som er relevant for flere tjeneste- og kommunalområder. For at kunnskapsgrunnlag for boligpolitikken skal bli grundigere, kan man for eksempel supplere bolig- og befolkningsprognoser med grundigere analyser både av eksisterende boligmasse og innbyggeres boligpreferanser. 

For å sikre at kommunen disponerer en boligmasse for sitt boligsosiale arbeid som er tilpasset behovene, må vi ha prognoser og oversikt over hvilke behov vi får i fremtiden. Det foreligger snart en behovsplan for Helse og mestring. Denne vil kunne danne grunnlag for en beskrivelse av boligbehovet fremover.

2.1.4 Utbyggingsavtaler

Utbyggingsavtaler er et av virkemidlene kommunen kan bruke i gjennomføringen av arealplaner. Dette er avtaler mellom kommunen og utbygger eller grunneier og kan omfatte teknisk infrastruktur og grøntområder, miljø- og kulturtiltak, boligpolitiske tiltak og andre tiltak som er nødvendige for å gjennomføre den konkrete arealplanen. Utbyggingsavtaler kan bidra til mer balansert befolkningssammensetning i alle deler av kommunen.

Utbyggingsavtale kan stille strengere krav til utforming enn det som følger av arealplanene med hensyn til universell utforming, livsløpsstandard, tilpasning til ulike brukergrupper og kvalitet. 

Utbyggingsavtaler kan også handle om bruk av kommunal forkjøpsrett. Avklaringer om mulig forkjøp og omfang av dette bør diskuteres og avklares i hvert konkrete prosjekt i oppstartsmøtet for ny reguleringsplan og/eller ved forhandlingene om en utbyggingsavtale.

Tiltak for innsatsområde 1 - Ansvar ligger hos kommunalområde KMS (Kultur, miljø og samfunn)

• Gjennom kommuneplan og reguleringsplaner skal det legges til rette for varierte og trygge bomiljøer i hele kommunen.
• Det skal etableres rutiner for å sikre tverrfaglig samarbeid og boligsosial kompetanse ved regulering av nye boliger/boligområder.
• Det skal utarbeides rutiner for bolig- og befolkningsprognoser som sikrer kommunen nødvendig informasjon.
  Boligsosiale forhold skal inkluderes i utbyggingsavtaler som omhandler boliger.

2.2 Innsatsområde 2: kommunen som boligpolitisk aktør

Delmål 2: Kommunen skal ta en mer aktiv rolle i boligfeltet for å bidra til en ønsket samfunnsutvikling.

Mange kommuner er aktive på tomte- og eiendomsmarkedet for å sikre seg tomter til skoler, barnehager og ulike institusjoner. I de siste årene har flere kommuner sett at de kan bruke de samme virkemidlene for å sikre utviklingen de ønsker i kommunens boligmarked.

Lillestrøm kommune ligger i et område hvor boligmarkedet er presset og boligprisene høye. Gjennom å forvalte tomter og eiendommer mer bevisst kan kommunen styre boligutviklingen i ønsket retning og for eksempel tilrettelegge for rimeligere boliger og alternative boformer. Det kan for eksempel gjøres gjennom å etablere et kommunalt boligbyggeforetak eller en mer aktiv tomtepolitikk, men slike grep kan få ganske store administrative og økonomiske konsekvenser og må derfor utredes grundigere. I løpet av planperioden skal kommunen utrede hvilke boligpolitiske virkemidler som finnes, og hvordan disse best kan benyttes. 

I konkrete saker hvor kommunen skal selge en boligeiendom eller tomt for boligbygging, skal det vurderes om det er aktuelt å bruke eiendommen i det boligsosiale arbeidet, eller om det bør følge betingelser med et eventuelt salg.

2.2.1 Kommunen som leietaker og utleier

Mangelen på boliger gjør at noen blir tvunget til å leie overprisede, dårlige boliger som ikke er godkjent for utleie. Kommunen skal ta tydeligere grep og ansvar for å legge til rette for at private aktører leier ut boliger med god kvalitet til riktig pris.

For de som ikke har mulighet til å leie på det private markedet, er det viktig at kommunen til enhver tid har tilgang til tilstrekkelig antall og riktige boliger for å dekke behovene. Vi har boliger både med og utenbemanning, og det er mange innbyggere som bor uten bemanning, men mottar tjenester ut ifra ulike behov. For å unngå at behovet for boliger med bemanning stiger, er det viktig å ha tilstrekkelig med tilpassede boliger av god kvalitet.

Dagens boligmasse skal gjennomgås regelmessig for å vurdere oppgraderingsbehov, behov for nye typer boliger og mulig salg av boligen til leietaker. Slik kan vi sikre at kommunens eiendomsmasse opprettholder god standard, og at leietaker kan bli eier. Dette skal ses i sammenheng med utløp av leiekontrakter der det blir gjort kartlegging og gitt systematisk råd og veiledning for alternativer til å leie fra kommunen. 
Slike tiltak vil føre til redusert behov for flere bemannede boliger.

Rundt år 2000 la tidligere Sørum og Skedsmo kommune til rette for bygging der utbygger fikk lån og tilskudd fra Husbanken. Disse bygningene ble bygget for personer som på grunn av alder eller andre særskilte behov hadde behov for tilrettelagte omsorgsboliger med prisregulering. Husbankens gode lånebetingelser ble gitt under forutsetning av at kommunene brukte tildelingsretten til å bestemme hvem som skulle kjøpe, og at boligen skulle være prisregulerte med utgangspunkt i opprinnelig salgspris. Alle disse borettslagene nærmer seg nå 20 år gamle og kan søke kommunen om fritak fra betingelsene. Derfor er det viktig at nye slike borettslag blir bygget slik at kommunen kan sikre seg tildelingsrett for slike boliger for dem med lav inntekt og tilretteleggingsbehov.

2.2.2 Tilvisningsavtaler

Lillestrøm er en vekstkommune med mye boligbygging. Kommunen har i for liten grad sikret seg tilgang til å disponere en del av disse til vanskeligstilte og gruppene som faller utenfor.

Lillestrøm kommune har behov for flere utleieboliger av god kvalitet som kan dekke behovet for familier som er økonomisk vanskeligstilte, og for unge mennesker i etableringsfasen. En del familier som har lav inntekt, leier i dag boliger i det private markedet. Leiemarkedet i Norge er dårlig regulert, og vi har erfart at det er noen useriøse aktører på markedet. Det innebærer at noen betaler en høy leie for bolig med dårlig kvalitet.

Gjennom tilvisningsavtaler kan kommunen i samarbeid med Husbanken og private utbyggere sikre at antallet utleieboliger i Lillestrøm øker. En tilvisningsavtale innebærer at kommunen får tilvise inntil 40 prosent av boligene i et utbyggingsprosjekt. Dette bidrar til varierte og gode bomiljøer for alle grupper innbyggere. Til gjengjeld får utbyggeren en gunstig 20-års låneavtale med Husbanken.

Når flere utleieboliger har kommunal tilvisningsrett, vil det påvirke det ordinære boligmarkedet. Når det er flere boliger av god kvalitet og flere seriøse utleiere som satser på langsiktig utleie, blir det færre useriøse aktører.

For å få til dette må man arbeide på tvers av kommunens tjenesteområder. Boligsosiale forhold og eventuelle behov i aktuelle planområder må avklares tidlig i planprosessene.

2.2.3 Boligberedskap

For enkelte brukergrupper er det vanskelig å se langsiktige behov da det ligger mange usikre forutsetninger til grunn. Det kan være enkelthendelser med få involverte eller store ulykker eller hendelser som får større samfunnsøkonomiske eller psykososiale konsekvenser. Uansett er det viktig at vi som kommune skor oss slik at vi kan handle raskt og tilpasse oss en ny situasjon. Det innebærer at vi må ha nok boliger i beredskap.

Det viktigste for kommunens boligberedskap er at det finnes varierte boliger på det frie markedet, slik at det fyller behovet for de fleste av innbyggerne våre, og at det er mulig for de som får hjelp av kommunen i en periode, etter hvert kan klare seg selv slik at kommunens ressurser frigjøres.

For å sikre at kommunen har en boligreserve kan kommunen ha en større boligportefølje som leies ut på kommersielle vilkår og hvor boligene ved behov kan frigjøres for å leies ut til vanskeligstilte. En boligreserve forutsetter både at vi har prognoser som gjør det mulig å til en viss grad forutsi behovene (jf. tiltak 1.3) og at vi tar i bruk ulike virkemidler for eksempel kan vi ha boliger som kan leies ut på kommersielle vilkår, men hvor boligene ved behov kan frigjøres for å leies ut til vanskeligstilte. 
Dette bør ses nærmere på i utredningen som er beskrevet i tiltak 2.1.

Tiltak for innsatsområde 2 - Ansvar ligger hos kommunalområde KMS (Kultur, miljø og samfunn)

• Nye boligpolitiske virkemidler skal utredes og vurderes. 
• Før salg/ny bruk av egne eiendommer/tomter må alternativ bruk eller klausuler som bidrar til en mer sosial boligsektor, vurderes.
• Tilvisningsavtaler skal tas i bruk. 
• Det skal utredes muligheter for å sikre kommunens boligreserve. 

2.3 Innsatsområde 3: boligtrappa og boligsosialt arbeid

Delmål 3: Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet.

Hovedprinsippet er at bolig er et privat ansvar. Det finnes likevel ulike behov knyttet til det å skaffe seg egen bolig. Enkelte trenger råd, veiledning og bistand til å navigere i det private boligmarkedet, mens andre trenger bemannet bolig. Kommunen tilbyr også institusjonsplass eller bolig særskilt tilrettelagt for tjenester eller heldøgnbemanning for innbyggere som kvalifiserer for det.

Det er en likevel en fin grense mellom sosioøkonomiske utfordringer og boligsosiale behov. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet kan være høy for flere enn de som normalt omfattes av kommunens boligsosiale tiltak. Eksempler på boligsosialt arbeid er å gi råd og veiledning ved kjøp og leie, tilby utleiebolig, lånefinansiering til kjøp av egen bolig eller gi oppfølging og tjenester i hjemmet.

Regjeringen definerer vanskeligstilte på boligmarkedet som «personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. De befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner: uten egen bolig, står i fare for å miste boligen sin og/eller bor i uegnet bolig eller bomiljø.»

2.3.1 Videreutvikling av «boligtrappa»

«Boligtrappa» er en metodikk vi jobber etter i Lillestrøm kommune. I boligtrappa er boligkarriere satt i et system, og et viktig prinsipp er at innbyggeren selv kan være med på å påvirke sitt boforhold ut ifra egne drømmer, ønsker og forutsetninger. 

Jo høyere man er i boligtrappa, desto mindre er behovet for hjelp. Metodikken er svært viktig i arbeidet med dreiningen mot at flere skal bo hjemme og mestre eget liv ved at tjenester gis i egen eid eller leid bolig i stedet for i bemannet bolig. 

Tanken bak denne metodikken er å ha tilstrekkelige virkemidler til å kunne bistå innbyggere som ikke selv klarer å skaffe seg egnet bolig i det ordinære boligmarkedet.

Boligtrappa

Figuren beskriver de ulike behovene, og trinnene viser ulike stadier i en mulig boligkarriere.

De laveste trinnene representerer de som har størst utfordringer for å skaffe bolig og størst behov for ulike tjenester. De øverste trinnene er derimot de som leier selv eller eier boligen, noen med punkttjenester fra kommunen.

Figuren viser også at det er grupper av innbyggere som vi ikke har tilbud til i dag. Dette gjelder hovedsakelig bostedsløse og personer med adferdsutfordringer på grunn av psykisk uhelse og/eller avhengighet. Vi har få bemannede boliger for dem med avhengighetsproblematikk, men det er likevel ikke alle som vil passe inn i en slik bemannet bolig, eller som ønsker det. Til denne gruppen er det knyttet store utgifter til hospits som kjøpes i andre kommuner, spesielt Oslo. En stor utfordringen ved dette er at vi vanskelig kan følge opp disse personene og gi de nødvendige tjenestene fordi de befinner seg for langt unna vår kommune.

Det er viktig at vi er bevisst på hva målene våre er, utvikler tiltak og benytter de boligsosiale virkemidlene på best mulig måte, slik at alle innbyggere uavhengig av livssituasjon har et trygt og godt bosted.

For å klare dette må vi sørge for at alle innbyggergrupper er ivaretatt, og om nødvendig skaffe oss verktøyene vi mangler, eller endre på det vi har, for å treffe målgruppene bedre.

Oppfølging i boligen

Det er mange som har behov for bistand til å beholde boligen både i form av råd og veiledning og tjenester i hjemmet. Det blir gjennomført regelmessige befaringer i boligen sammen med leietaker og andre tjenesteutøvere med hensyn til bolig og spørsmål om dette. Disse gir en god oversikt over behov som oppstår eller endrer seg i løpet av leieforholdet, og kommunen må ha gode interne samarbeidsrutiner for å få dette til. Videre skal samarbeidet med NRBR opprettholdes og videreutvikles for å skape trygge hjem og skaffe bistand til de som trenger det.

Akutte boliger for bostedsløse

Vi har tidligere påpekt at vi mangler et trinn i boligtrappa, nemlig tilbud for en av de mest sårbare innbyggergrupper, de bostedsløse. Det kan være at de ikke kan benytte bemannet bolig, ikke fyller botidskravet eller har adferdsutfordringer som gjør at et fast bosted ikke egner seg. Lillestrøm kommune har valgt å sette en botidsgrense på to år for å fylle vilkår om å leie kommunal bolig. Dette fører til at noen faller utenfor og trenger tjenester og et botilbud av ulik art. Det er svært få slike botilbud i hele regionen vår, og undersøkelser har vist at det er vanskelig å gjøre avtaler med private for akkurat denne målgruppen.

I 2021 brukte Lillestrøm kommune ca. 2,8 millioner kroner til å dekke hospits og akutte botilbud i andre kommuner. Dermed kommer vi ikke i posisjon til å gi nødvendige tjenester og bistå med varig botilbud. Ved at vi har et eget lokalt tilbud for denne målgruppen, unngår vi å måtte kjøpe denne tjenesten fra andre kommuner langt unna. Det er ulike måter å løse dette på: Det kan driftes av kommunen selv eller av private aktører. Et slikt tilbud vil ikke minst føre til bedre flyt i organiseringen av tildeling av boliger ved at vi har oversikt over ulike tilbud og kjenner behovet til den enkelte.

Den største gevinsten ved å ha et eget tilbud er at tjenestene kommer i bedre posisjon til å hjelpe denne gruppen til å komme videre i boligtrappa, og når det er ledig kapasitet, kan tjenestene tilbys nærliggende kommuner.

Boligfremskaffer

Kommunen skal iverksette tiltak for å frigjøre kommunal boligmasse ved at leietakere får bistand til å flytte over til en privat trygg bolig. Det innebærer å gi bistand og være en aktiv aktør for å profesjonalisere det private boligmarkedet. For å oppnå dette skal kommunen ha ressurser til boligfremskaffelse som skal bistå og leietakere og private utleiere til best mulig resultat. Ved å sette inn mer ressurser på dette området vil vi kunne kvitte oss med eldre uegnet kommunal boligmasse, og på sikt vil dette tiltaket redusere utgifter til midlertidige botilbud.

Kommunal bostøtte

Husleieprisene i kommunen vår er svært høye sammenlignet med andre kommuner, og kommunal bostøtte er et direkte virkemiddel som gjør at de med lavest inntekt har midler til dette.

Dagens ordning fremstår ikke som treffsikker nok, og den er vanskelig å beregne. Den praktiseres også ulikt enn i tidligere kommuners vedtak, og det er et behov for å se på ordningen på nytt med hensyn til målgrupper, beregningsmodell og konsekvenser ved en endring. Et av målene ved ordningen er at mottakere skal bli mer selvhjulpne økonomisk, og ved å sørge for livsoppholdet blir det færre søknader om sosialhjelp til ekstra kostnader.

Sosialhjelp til husleie

Satsene for bistand fra NAV til dekning av boutgifter skal være nøktern, men tilstrekkelig til å skaffe en egnet bolig. Kommunen skal prioritere gode og rimelige boliger til husholdninger som er avhengige av støtte fra NAV til husleie. Spesielt barnefamilier skal prioriteres til rimelige boliger som kan leies over lang tid.

Innboforsikring

Det er et krav at innboforsikring er gyldig ved leieforholdets start. Likevel er det mange som avbestiller eller ikke fornyer, slik at de står utenforsikring. Ved større utbrudd av skadedyr og ved brann ser vi nødvendigheten i at leietakere har gyldig og betalt forsikring og kan få dekket utgifter til midlertidig bosted, sanering og tapte eiendeler. En forsikring er en juridisk bindende avtale mellom forsikringstakeren og forsikringsselskapet, men betalingen av avtalen kan løses på andre måter.

2.3.2 Startlån

Startlån er midler som Husbanken låner ut til kommunene, og som blir videre utlånt til innbyggerne. Husbanken har en veileder for bruk av startlån, og i tillegg kan kommunene lage egne retningslinjer i tillegg til anbefalingene. 

Boligmarkedet i Lillestrøm kommune er stramt ved at det er få usolgte boliger og høy omsetningshastighet. Dette gjør at mange ikke har betjeningsevne selv om de er i målgruppen. Uten tilskudd til etablering er det altså ikke mulig likevel å få lån.

Startlån er ikke en utgift for kommunen så lenge markedet holder seg stabilt eller går opp. Om det skulle komme et boligkrakk, vil de som har startlån, sannsynligvis komme til å trenge bistand fra kommunen om de leide bolig.

For å sikre at flere kan få startlån, må retningslinjene til enhver tid være oppdaterte slik at de er i tråd med kommunens målsetting og intensjoner og bidrar til størst mulig økonomisk gevinst totalt sett.

Tilskudd i sammenheng med startlån er ikke lenger øremerkede midler fra Husbanken, og det er derfor viktig at vi sikrer at disse midlene benyttes til formålet og sørger for at flere i målgruppen får mulighet til å kjøpe egen bolig.

Derfor må vi sørge for at retningslinjene og kommunens reglement er oppdatert på en slik måte at de underbygger behovene og de tiltakene vi vil gjennomføre.

2.3.3 Leie til eie

For noen husstander som er i målgruppen for startlån, men som faller utenfor på grunn av betjeningsevne, er leie til eie en mulighet. I dag praktiserer Lillestrøm kommune ordningen ved at kommunale leietakere i borettslag, sameier eller frittstående boliger kan kjøpe boligen de leier, for markedspris.

Dette er «leie til eie»:

«Kommunen vurderer at husstanden har et potensiale for å eie bolig på et senere tidspunkt. Kommunen fremskaffer en bolig som er tilpasset husstandens nåværende og framtidige behov. Husstanden leier i tre eller fem år før de får anledning til å kjøpe boligen. Husleie tilsvarer kommunens utgifter knyttet til den konkrete boligen, slik at husstanden har mulighet til å spare til egenkapital i leieperioden. Alternativt kan gjengs leie/markedsleie benyttes, hvorpå overskuddet reflekteres i en redusert kjøpepris. Kjøpet av boligen etter 3 eller 5 år finansieres ved hjelp av oppspart egenkapital, startlån eller lån i ordinær bank og eventuelt tilskudd til etablering.»
-veiviseren.no

Slike avtaler er også gunstig i nye byggeprosjekter der investeringstilskudd fra Husbanken til entreprenør kan overføres til kjøper ved overtakelse. Leie til eie vil være et virkemiddel for mange målgrupper og vil etter all sannsynlighet bidra til å redusere boutgiftene til husleie som dekkes av NAV.

Leietaker kan også være med på å velge ut sin egen bolig tilpasset sitt behov i tråd med FNs konvensjon om rettigheter til personer med CRPD der likestilling og retten til et selvstendig liv beskrives.

2.3.4 Boliger til særlig sårbare grupper

Til tross for at vi har flere gode virkemidler for å styrke våre innbyggeres bokvalitet og valgmuligheter, vil det være noen målgrupper som vil ha særlige behov, og som er spesielt utsatt. Ved å være bevisst på disse gruppene i alle tiltak vi gjennomfører, vil vi klare å redusere antallet og hjelpe flere til å bo i en egnet og selvvalgt bolig. Disse sårbare gruppene er beskrevet i vedlegg 2.

Vi vil aldri klare å treffe alle med tiltakene våre. Likevel er det viktig at vi legger til rette for at så mange som mulig får hjelp gjennom de generelle virkemidlene vi har som kommune, og at vi ikke stigmatiserer og setter gruppene opp mot hverandre. Det er viktig at vi ser på innsatsområdene samlet slik at vi kan skape et folkevennlig samfunn med plass til alle.

Strategisk bosetting av flyktninger

Inntil vi har på plass et profesjonelt utleiemarked i Lillestrøm, ønsker vi å bosette nyankomne flyktninger i kommunalt eide boliger. Det vil gjøre leietiden, bomiljøet og kvalitet på boligen forutsigbar for hele familien.
Det gir også muligheten til å eie boligen på sikt.

For å sikre et raskt og godt integreringsarbeid i kommunen er det viktig at boligene ligger i gode lokale bomiljøer i tilknytning til skoler, barnehage, fritidsaktiviteter og offentlig kommunikasjon.

Når IMDi fordeler flyktninger, er svarfristen kort, og behovet for typen bolig kan endre seg raskt. Det er viktig at vi til enhver tid har boliger i beredskap for dette formålet slik at vi kan imøtekomme kommunens vedtak om hvor mange flyktninger som skal bli bosatt. Vi må derfor påregne noe tomgangsleie til boliger som skal tildeles, og som kan brukes som midlertidige vurderingsboliger ved ankomst der vi ikke kjenner behovet til familien godt nok til å gjøre en god langsiktig boligtildeling.

Tiltak for innsatsområde 3 

• Dagens boligmasse skal gjennomgås med tanke på vedlikehold og salg av uegnede boliger. - Ansvar kommunalområde KMS (Kultur, miljø og samfunn)
• Alle leieforhold skal vurderes sammen med leietaker for å se på alternativer og behov for tjenester. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring)
• Det skal utvikles retningslinjer for «leie til eie». - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring) og KMS (Kultur, miljø og samfunn
• Nye retningslinjer for kommunal bostøtte skal behovsutredes og utvikles. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring)
• Det skal utredes om kommunen kan inkludere innboforsikring i husleien. - Ansvar kommunalområde KMS (Kultur, miljø og samfunn)
• Det skal behovsutredes og eventuelt anskaffes botilbud for akutt bostedsløse i kommunen. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring) og KMS (Kultur, miljø og samfunn
• Det skal behovsutredes og eventuelt anskaffes bofellesskap til personer med nedsatt funksjon. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring) og KMS (Kultur, miljø og samfunn)
• Flere egnede boliger skal kjøpes iht. strategisk behov ved å sette av investeringsmidler til formålet. - Ansvar kommunalområde KMS (Kultur, miljø og samfunn)
• Det skal komme på plass ressurs til boligfremskaffing i privat utleiemarked og råd og veiledning ved kjøp. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring)
• Den boligsosiale kompetansen skal heves på tvers i kommunen. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring)

2.4 Innsatsområde 4: sammenheng og organisering

Delmål 4: Kommunens innsats skal være helhetlig og effektiv.

En viktig forutsetning for å sikre en sunn og bærekraftig boligutvikling i Lillestrøm er at kommunen har en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til de boligpolitiske og boligsosiale utfordringene. Intern organisering handler blant annet om å involvere og utnytte alle aktuelle fagområder innenfor temaet slik at innbyggerne opplever at vi samstemte og forente. I Lillestrøm kommune har vi lagt vekt på «en dør inn» til alle spørsmål om bolig, slik at det skal være enkelt for innbyggerne å kontakte oss.

Husbanken har de siste årene brukt store ressurser på å kartlegge boligarbeidet i kommunene. Kartleggingen viser at den største suksessfaktoren er å samorganisere alle boligsosiale virkemidler og oppgaver. Strategisk planlegging og koordinert innsats er viktige suksesskriterier.

Det er mange avdelinger i kommunen som jobber med bolig på ulike områder. Vi har ulike systemer med informasjon samhandling, og det er viktig å se disse i sammenheng. Det viktigste vi gjør for å få til en god samhandling, er likevel å snakke sammen, informere og inkludere hverandre i prosesser, oppgaver og prosjekter som påvirker kommunen i sin helhet og gir oss et godt omdømme.

Boligutfordringene er sammensatte. De griper inn i mange samfunnsområder hvor det er ulike interesser som skal hensyntas. En utfordring er for eksempel at fortetting kan bidra til kutt i klimagassutslipp, men samtidig gå ut over sosial bærekraft og bokvalitet.

Vi kan dra fordel av å ha god oversikt og å klare å være i forkant av utviklingstrekk og behov. Det forutsetter at vi arbeider systematisk med kunnskapsinnhenting og prognoser. Vi må også innrette oss slik at vi deler kunnskap på tvers av organisasjonen og lærer av hverandre. Flere kommuner arbeider godt med å utvikle virkemidler for å lykkes med boligpolitikken. Husbanken har samlet erfaringer og kan bidra med både med faglig kompetanse og økonomi. Vi må inngå i nettverk og samarbeid, innhente kunnskap utenfra og bli inspirert.

Bolig er en av de viktigste tjenestene vi bistår våre innbyggere med, og det er i mange tilfeller avgjørende for at de kan ta imot andre tjenester.

2.4.1 Velferdslab

Velferdslab er en modell for å koordinere tjenester til familier som er i en vanskelig livssituasjon. Kommunen setter innbyggeren i sentrum og bistår med en tverrfaglige tjenester som ses på som en investering frem i tid.
Målet med modellen er å bedre levevilkårene og livskvaliteten til den enkelte deltaker, noe som igjen vil føre til bedre mestring av eget liv. Den forutsetter gjensidig oppfølging av avtaler, og det utfordrer oss som kommune til å samarbeide godt og bruke virkemidler felles for deltakerne.

Sammen med modellen er det utviklet et måleverktøy for gevinstene ved ordningen. Verktøyet er tilgjengelig for alle kommuner, og Lillestrøm kommune er i startfasen for å pilotere ordningen.

Den største suksessfaktoren er at de kommunale aktørene forplikter seg til å delta, slik at man sikrer at deltakerne får en helhetlig opplevelse for å nå sine mål.

2.4.2 Medvirkning og involvering

Kommunen er til for innbyggerne, og det er viktig høre hva de som bruker tjenestene våre og bor i de boligene vi har, tenker er utfordringene og mulighetene. Engasjerte enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, utbyggere og andre aktører har mye kunnskap vi kan dra nytte av. Vi må legge til rette for bred involvering, utvikle systemer og rutiner og sikre at kunnskapen blir brukt til å gjøre kommunen bedre.

2.4.3 Tverrfaglig samarbeid

Arbeidet med boliger går på tvers av tjenesteområder og avdelinger i kommunen. Mange av tiltakene i planen forutsetter at kommunen arbeider på tvers. Det er etablert flere samarbeidsrutiner og -fora. Likevel ser vi at det kan være vanskelig å etablere en helhetlig kommunal boligpolitikk som ser virkemidlene i arealpolitikken, eiendomsforvaltningen og tjenesteområdet helse og mestring i sammenheng.

For å lykkes med dette er det viktig at vi kjenner hverandre og vet hvem som har ansvar for de ulike områdene i kommunen. Vi må involvere hverandre i prosesser og samarbeide der det er hensiktsmessig.

2.4.4 Implementering, rapportering og evaluering

Handlingsplanene i hvert innsatsområde skal legges inn i hvert kommunalområdes og -avdelings virksomhetsplan slik at vi sikrer både gjennomføring og rapportering av tiltakene innen 4-årsperioden.

I de tiltakene der det kreves tett dialog med annet kommunalområde, skal oppført hovedansvarlig sørge for god kommunikasjon og følge opp arbeidet. 

Den avdelingen som til enhver tid har ansvar for boligsosiale virkemidler, er hovedansvarlig for boligplanen. Å ha ansvar for boligsosiale virkemidler innebærer at man må følge opp tiltakene i planen. 
Rapportering foregår gjennom den ordinære årlige rapporteringen.

Planen skal evalueres etter 4 år eller ved behov.

Tiltak for innsatsområde 4 

• Det skal etableres et felles kommunikasjonssystem for alle aktører innen
  boligformidling og forvaltning. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring)
• Modellen velferdslab skal etableres. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring)
• Det skal etableres samarbeidsrutiner og møtearenaer for felles samhandling og
  samarbeid. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring)
• Det skal arrangeres en årlig boligkonferanse i Lillestrøm kommune. - Ansvar kommunalområde HM (Helse og mestring) og KMS (Kultur, miljø og samfunn)
• Behovet for prognosearbeid og kunnskapsgrunnlag og hvor arbeidet skal ligge, skal utredes. - Ansvar kommunalområde KMS (Kultur, miljø og samfunn)

Vedlegg,  litteratur- og referanseliste

Vedlegg 1: Føringer for planarbeidet

Kommuneplanen er kommunens strategiske styringsdokument og peker ut satsingsområder og mål for kommunens arbeid. Kommuneplanens
samfunnsdel gir retninger og føringer for kommunens utvikling i et langsiktig perspektiv, mens arealdelen skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk.

Lillestrøm kommunes verdier er tillit, inkludering og nyskaping, og vårt utviklingsarbeid skal bygge på FNs bærekraftsmål.

I kommuneplanens samfunnsdel heter det:

«Utgangspunktet for kommunens boligpolitikk er et alle innbyggerne i kommunen skal ha tilfredsstillende boforhold i boligområder som er trygge og attraktive. Det å ha egen bolig er for de fleste utgangspunktet for et godt liv. Stabile og trygge boligforhold er et godt utgangspunkt for å mestre skole- og arbeidsliv, etablere sosiale relasjoner i nærmiljøet og ha mulighet til å ha en aktiv fritid. Kommunen har et ansvar for å tilby boliger til dem som av ulike grunner faller utenfor boligmarkedet.»

Boligpolitikk er et utredningstema i arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel. Arbeidet med arealdelen går parallelt med boligplanen, så disse planene vil utfylle hverandre. Helse- og mestringsstrategien skal ligge til grunn for alt utviklings- og endringsarbeid i Lillestrøm kommune. Strategiene er «Samskaping, mestring og helhet og sammenheng», med 10 underliggende innsatsområder som alle skal stimulere til større egenmestring gjennom alle livets faser. Forebyggende tiltak, styrket personsentrert omsorg og velferdsteknologi skal føre til at vi kan bo hjemme lenger og motta nødvendige tjenester uansett hvor vi bor. Derfor er det viktig at vi legger til rette for dette gjennom den generelle boligbyggingen og sørger for at flest mulig kan bo i egen eid eller leid bolig så lenge som mulig. Strategien er utviklet på bakgrunn av stortingsmelding 15 «Leve hele livet» som er en reform som skal gi eldre mulighet til å mestre eget liv hele livet.

Nasjonal strategi

«Alle trenger et trygt hjem» heter nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken fra 2021. Her slås det fast at regjeringens mål er at alle skal bo trygt og godt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg bolig og beholde denne. Å ha et godt sted å bo er en forutsetning for god helse, utdanning, arbeid, integrering og samfunnsdeltakelse.

«Boligen vår er noe av det aller viktigste vi har. På hjemmebane er vi trygge og kan leve akkurat som vi vil. Hvordan boligen vår ser ut, hvor den ligger og miljøet rundt, påvirker alle deler av livet.»

«Sosial bærekraft skal være et premiss for boligbygging og områdeutvikling på lik linje med miljømessig og økonomisk bærekraft. Gjennom planlegging tilrettelegger kommunene for attraktive og tilgjengelige boligområder for hele befolkningen. Den sosiale boligpolitikken må derfor ses i sammenheng med den brede boligpolitikken, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ved å jobbe med bolig og velferd i alle ledd av planleggingen, kan kommunen tilrettelegge for nok boliger til alle i gode bomiljø, trygg etablering i eid eller leid bolig, og stabile boforhold som fremmer velferd og deltakelse.»

Strategien har fire hovedmål som det forventes at kommunene skal prioritere og lage egne strategier for:

• Flere skal kunne eie egen bolig
• Leie skal være et trygt alternativ
• Sosial bærekraft i boligpolitikken
• Tydelige roller, og nødvendig kunnskap og kompetanse

Det er Husbanken som er statlig gjennomføringsorgan for boligpolitikken, og som forvalter de statlige virkemidlene. Kommunen står for den praktiske gjennomføringen av tiltakene gjennom å samarbeide tett med Husbanken.

Lovverk

I motsetning til mange andre samfunnsområder er rollefordelingen i boligpolitikken ikke lovbasert. Unntaket er forhold som reguleres av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, helse- og omsorgstjenesteloven samt plan- og bygningsloven.

I 2020 la Kommunal- og moderniseringsdepartementet frem forslag om en ny boligsosial lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Lovforslaget følger opp et av tiltakene i Nasjonal strategi, og forventningene er store til at loven skal gjøre det lettere for kommunene å gi en god og bærekraftig tjeneste. Når denne trer i kraft, oppheves helse- og omsorgstjenestelovens § 3-7.

Rollefordelingen i norsk boligpolitikk har i hovedtrekk vært at staten fastsetter boligpoliske mål og juridiske rammevilkår, tilbyr økonomisk bistand til spesielle formål og bidrar med kompetansetiltak, og at kommunene planlegger og tilrettelegger for bygging og utbedring av boliger og boligområder. Kommunene har også ansvar for at vanskeligstilte får et boligtilbud. Tidligere har kommunene brukt helse- og omsorgstjenestelovens § 3-7 «Boliger for vanskeligstilte» som grunnlag for det boligsosiale arbeidet. Der står det blant annet at kommunene skal medvirke til å skaffe bolig, og kommunenes plikter har vært vage.

I korte trekk vil den nye loven pålegge kommunene større ansvar for å gi individuell bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet og pålegge en søknadsprosess på flere områder i tråd med forvaltningsloven. Husbankens virkemidler og metoder for å gi bistand er også tatt med i lovforslaget, og det innebærer at kommunene må ha en helhetlig boligpolitikk som favner alle aldre, behov og ulike faser i livet.

Vedlegg 2: Utfordringer for sårbare gruppe

Kommunen har et særlig ansvar overfor sårbare grupper. Det å ha trygge boligforhold er ofte en viktig forutsetning for å kunne mestre livet og motta tjenester eller hjelp på andre områder.
For å kunne jobbe effektivt med boligfremskaffing til sårbare grupper er det viktig at vi har definert hvem dette dreier seg om, slik at vi vet hvilke tiltak som er hensiktsmessige. Gruppene i denne oversikten er ikke gjensidig utelukkende, så noen innbyggere vil kunne falle inn under flere grupper. Kartlegging av ulike innbyggergrupper er et arbeid som pågår konstant i kommunen, og er noe vi gjør for å hente kunnskap og informasjon slik at vi har riktige verktøy og boligmasse til enhver tid.

Barn i fattige familier

I 2019 var det registrert 1823 barn i familier med vedvarende lavinntekt i Lillestrøm kommune. Det vil si at husholdningene hadde en gjennomsnittlig samlet inntekt under den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen over en 3-årsperiode. Barn i lavinntektsfamilier er et av satsingsområdene som regjeringen forventer at kommunene finner tiltak for, for å bekjempe fattigdom i tråd med FNs bærekrafts mål.

Barn trenger stabilitet og mulighet til utfoldelse på mange plan, og den viktigste faktoren for å gi barn et trygt og godt liv er en egnet bolig. Den beste investeringen vi kan gjøre i et barns liv, er å bistå foreldrene i å håndtere livet og utfordringene sine.

Barnefamilier skal prioriteres for gode familieboliger, og det kan gis leieavtaler med varighet som er lengre enn 3 år.

Personer med nedsatt fysisk funksjonsevne

Mellom 15 og 18 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år har nedsatt funksjonsevne, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse. Det utgjør ca. 14 150 personer i Lillestrøm kommune.

De fleste boliger som bygges i dag, både for leie og eie, er tilpasset mennesker med nedsatt fysisk funksjon. Det betyr at de fleste kan velge bosted selv i det private markedet. Krav om universell utforming skal sikre at både selve boligen og omgivelsene rundt skal være tilgjengelige. Ved å ta i bruk velferdsteknologiske hjelpemidler og løsninger gir man flere innbyggere muligheter til å mestre eget liv bedre og bo i eget hjem lenger. 

Kommunen må sikre at krav til universell utforming og tilgjengelighet følges opp i all boligbygging i kommunen, og samarbeide med utbyggere og næringsliv for å fremme og tilrettelegge for nye måter å levere helse- og omsorgstjenester på i boliger.

Barn og unge med adferdsutfordringer

Enkelte barn og unge står i fare for å utvikle, eller har allerede utviklet, store adferdsutfordringer som krever mange år med tilrettelagt bomiljø.
Dette er tjenestemottakere som trenger et tverrfaglig sammensatt tilbud, noen for kortere perioder, andre for resten av livet. Det er snakk om en svært liten gruppe som ofte mottar flere tjenester som det er viktig å se i sammenheng.

Per i dag har vi én kommunal institusjon hvor tjenestemottakere som ikke umiddelbart kan tilknyttes andre eksisterende tjenester, kan få kortere opphold for å kartlegge og starte målrettet arbeid med ulike utfordringer.

Noen av disse tjenestemottakerne vil trenge varig fysisk tilrettelegging i egen bolig med døgnbemanning. Slike boliger må kunne tilpasses individuelt for å sikre at de er trygge både for dem som bor der, og personalet. Det er viktig at slike tilpassinger kan utføres kort tid etter kartleggingen, og det krever at vi har tilgjengelig boligmasse eller er i stand til å skaffe den etter behov.

Barn og unge med ervervede hjerneskader

Unge mennesker som får hjerneskade etter fødselen, kan ha behov for bemannet bolig. Noen vil etter for eksempel en bilulykke ha behov for døgnbemanning på grunn av både kognitive og fysiske utfordringer, som lammelser og lignende. Det er for ordens skyld ikke snakk om den gruppen som kan benytte BPA og selv styre hverdagen med bistand.

Denne gruppen har få tilpassede tilbud i dag, men får tilbud i bemannede boliger for eldre, sykehjemsplass eller leilighet i bofellesskap med personer med utviklingshemming. Enkelte kan ha økonomi til å kjøpe egne boenheter, men det vil gi en dyrere løsning for kommunen enn om man kan gi en tjeneste i et bomiljø hvor flere bor sammen. Et viktig aspekt i denne sammenheng er også at bomiljøet gir mulighet for sosialt samvær, i tillegg til et bedre tverrfaglig miljø for de ansatte.

Eldre

De fleste eldre vil klare å skaffe seg en egnet bolig i det ordinære boligmarkedet, der de kan delta i sosialt liv, motta nødvendige helsetjenester og ha servicetilbud i sitt nærområde. Vi lever lenger, og eldre i dag er friskere og har andre behov enn tidligere. Den største utfordringen i denne gruppen vil være å legge til rette for et aktivt sosialt liv gjennom den generelle boligbyggingen.

Det er viktig å legge vekt på tiltak for å redusere ensomhet og sørge for møteplasser for flere generasjoner og innbyggergrupper.

Å skaffe seg egnet bolig er den enkeltes ansvar, og det er smart for den enkelte å planlegge tidlig og godt for alderdommen. En flytteprosess er ressurskrevende, og man skal tenke på at det bør skje mens man ennå har helse til å flytte til en tilrettelagt bolig man kan bo i livet ut.

Blant eldre har vi også dem som har utfordringer med både somatiske lidelser og avhengighet over mange år. Dette er en innbyggergruppe det snakkes lite om, men som opplever store utfordringer ved å være i bomiljø sammen med andre eldre. Det kan være avhengighetsproblemer over mange år som har utviklet seg til psykisk uhelse, og som gjør det vanskelig å finne egnede boliger både i det private markedet og i den kommunale boligmassen.

Flyktninger

Kommunestyret vedtar hvert år et antall flyktninger som kommunen skal ta imot i løpet av året. I 2021 bosatte vi 45 personer i tillegg til 20 ved familiegjenforening. I 2022 er kommunen anmodet om å ta imot 45 personer. Disse har ulike behov og ressurser og må behandles individuelt for å sikre best mulig integrering.

Så snart flyktninger blir bosatt i kommunen vår, er de innbyggere på lik linje med andre, og med det følger både rettigheter og krav. Alle blir kartlagt og vurdert med hensyn til behov og ønsker, og vi skal legge til rette for at de kan benytte seg av tilbud, tjenester og virkemidler på lik linje med andre innbyggere for å skape seg et godt og selvstendig liv.

Bostedsløse

Tall fra Bostedsløsundersøkelsen 2016 og 2020 viser at det i Lillestrøm kommune har vært en nedgang i antall bostedsløse fra 44 i 2016 til 21 i 2020. Bostedsløse er personer som står uten bolig og sover hos familie og venner. En del av disse har adferdsutfordringer i tillegg, og det er vanskelig å bosette dem i et ordinært bomiljø. Mange oppfyller heller ikke vilkårene for bolig, bemannet eller ubemannet, for eksempel fordi de ikke oppfyller botiden på to år. Det er også noen i denne gruppen som selv ikke ønsker hjelp fra kommunen, og det er ulike årsaker som ligger bak og ulike behov for løsninger.

Når tilgjengelige boliger og manglende trinn i boligtrappa er på plass vil det bidra til at antallet bostedsløse være enda lavere eller nådd null.

For å lykkes på dette området trengs det gode regelmessige kartlegginger og ikke minst samhandling mellom de ulike tjenestene som jobber med denne gruppen.

Mennesker med utfordringer innen psykisk helse og avhengighet

Denne gruppen er stor, og det er mange som også hører inn under andre sårbare grupper som eldre, flyktninger, unge og ensomme. Som kommune skal vi finne løsninger til dem som på grunn av sin uhelse og avhengighet ikke kan bo i et ordinært bomiljø uten tilsyn, tjenester og trygghet i bolig.

Generelt for sårbare grupper

Til tross for at vi har flere gode virkemidler for å sikre at våre innbyggere har bedre bokvalitet og valgmuligheter, vil det være noen målgrupper som har særlige behov og er spesielt utsatt. Ved å være bevisst på disse gruppene i alle tiltak vi gjennomfører, vil vi klare å redusere antallet og bidra til at flere får bo i en egnet og selvvalgt bolig. Tiltakene vil ikke treffe alle, da det ligger så mange ulike forutsetninger til grunn, men dette skal være en del av kulturen vår til å tenke sosial boligpolitikk og ikke boligsosial politikk.

Litteratur- og referanseliste

Nasjonale føringer og strategier

• Kommunal- og distriktsdepartementet (2020). Alle trenger et trygt hjem – Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024)
• Meld. St. 15 (2017–2018). Leve hele livet - En kvalitetsreform for eldre.
  Helse- og omsorgsdepartementet

Kommunale dokumenter

• Kommuneplan for Lillestrøm
• Helse- og mestringsstrategi for Lillestrøm kommune

Annet

• KS (2021). Helhetlig kommunal boligpolitikk
• Norges Handikapforbund (2021). Tilgjengelige boliger

Organisering og ansvar i prosjektet

Styringsgruppe er kommunedirektørens ledergruppe

Prosjektgruppe

• Daniel Berg-Hansen – NAV-leder
• Hilde Gulli – kommunalsjef for Helsetjenester til voksne
• Rikke Hornsrud Syvertsen – kommunalsjef for Tjenestetorget
• Kari Ovesen Haugland – kommunalsjef for By og stedsutvikling (BSU)
• Liv Jorunn Haugen – kommunalsjef for Bo og miljøtjenester
• Vidar Almsten – kommunalsjef for Eiendom
• Cathrine G.-H. Gundersen – avdelingssjef for Fagstab

Arbeidsgruppe

• Arild Ringstad og Ingrid Sundsbø – Tjenestetorg for voksne
• Karen M. F. Klementzen – Bo og miljøtjenesten
• Hilde Gulli – Helsetjenester for voksne
• Vera Uglem – NAV Kartlegging og økonomi
• Bjørn Heger – NAV Arbeid og integrering
• Vidar Almsten – Eiendom
• Marianne Larsen – By og stedsutvikling
• Cathrine G.-H. Gundersen – Fagstab for Helse og mestring
• Solbjørg Arntsen – Boligavdelingen (ledet arbeidet)