Nettversjon av temaplan for naturmangfold

Kommunen skal ta hensyn til naturmangfold i planlegging, saksbehandling og i egen drift. Kommunen er også grunneier og har ansvar for å følge lovverket som omfatter naturmangfold på egen eiendom.

Strategier

• Lillestrøm kommune skal sikre at det blir tatt hensyn til naturmangfoldet i arealforvaltningen, herunder i saksbehandling, arealplanlegging, drift og skjøtsel.
• I kommunens arealforvaltning skal sammenhengende grønnstruktur, kulturlandskap, uberørt natur og viktige korridorer for artsmangfoldet ivaretas.

For at kommunen skal ta hensyn til naturmangfold i planlegging, saksbehandling, behandling av søknader og i egen drift, trenger kommunen kompetanse og kunnskap om naturmangfoldet.

Lillestrøm kommune har ganske god kunnskap om naturmangfoldet i store deler av kommunen. Naturtyper er grundig kartlagt i de lavereliggende områdene, i kulturlandskapet og rundt tettstedene. Det samme gjelder registrering av velkjente artsgrupper som karplanter og fugler. I skogområdene over marin grense er det derimot ganske få registrerte naturtyper og artsfunn, spesielt øst og sørøst i kommunen. I godt kartlagte områder mangler dessuten kartlegging av ferskvann (dammer). Insekter og andre virvelløse dyr er bare delvis kartlagt.

Strategier

• Lillestrøm kommune skal forbedre kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i kommunen, der det er vesentlige mangler. Dette omfatter blant annet:
• få bedre kunnskap om naturtyper og arter
• få bedre oversikt over økosystemtjenester, herunder karbonrike arealer som myr og skog
• forbedre kunnskap om lokal natur som er viktig for barn og unge
• forbedre oversikten over arealer som kan restaureres
• Lillestrøm kommune skal utrede ulike virkemidler som kan tas i bruk for å ta hensyn til naturmangfoldet.

For å ta vare på og gjenopprette viktige naturverdier er det viktig med ulike aktive tiltak. Det kan være å opprette nye verneområder, skjøtsel (at vi tar vare på- og steller med) av spesielt viktige områder, skjøtsel og forvaltning av kommunale eiendommer, å holde fremmede arter unna og sette i stand områder der viktige naturverdier er i en dårlig tilstand. For å lykkes, er kommunen helt avhengig av et samarbeid med andre aktører.

Strategier

• De mest verdifulle naturområdene i kommunen skal vernes, enten etter naturmangfoldloven eller gjennom plan- og bygningsloven.
• Naturområder med redusert tilstand skal restaureres (settes i stand).
• Grunneiere skal ta vare på leveområder hvor det er et rikt artsmangfold fra ulike artsgrupper, og fortsette å utvikle dem. De skal også sørge for et nettverk av leveområder for pollinerende insekter.
• Den negative påvirkningen fra fremmede arter på verdifulle naturmiljøer skal reduseres.

For å øke kunnskapen om naturen vår, og for å nå målene vi har satt oss, er det viktig å formidle hvilke naturverdier vi har i kommunen. Kommunen, selskaper, organisasjoner og privatpersoner må snakke sammen og samarbeide. Dette er avgjørende for at vi skal kunne gjennomføre tiltak og oppnå gode resultater. Informasjon om naturverdiene kan bidra til større interesse og kunnskap blant kommunens innbyggere og næringsliv, og mer internt, rettet mot administrasjon og politikere. Det kan kanskje føre til at alle vil bidra litt?

Strategi

Lillestrøm kommune skal informere om naturverdier, uønskede arter, skjøtselstiltak og støtteordninger, for å øke bevisstheten, kunnskapen og engasjementet om dette temaet.

Det finnes egne måter å kartlegge natur på. Les mer om dette på Miljødirektoratets sider.

Men naturtypene i Lillestrøm er bare delvis kartlagt. Kartet fra januar 2023 viser status for arbeidet: Grønt = godt kartlagt. Gult = ufullstendig kartlagt. Rødt = lite kartlagt. Trykk her for digitalt kart som viser kartlegging.

Naturvernområder

Det er 11 naturreservater i Lillestrøm fordelt på 42 km². Det er mest våtmark, med 38 km². Det er nest mest skog med 2,5 km². Naturreservatene Nordre Øyeren, Sørumsneset, Stilla og Brauterstilla, Holmen og Jølsen naturreservat er viktige rasteplasser for trekkfugler.

Tabell 3. Naturreservater i Lillestrøm kommune.

Artsmangfold

Per januar 2023 er det registrert totalt 231 514 artsfunn fordelt på 4007 forskjellige arter i Lillestrøm. Det er flest fugleregistreringer (190 210), karplanter (19 419) og insekter (11 637). Av utryddingstruede arter («rødlistearter») som er registrert er det 6 700 arter som er kritisk truet, 5371 funn av arter som er sterkt truet, 20 836 funn av arter som er sårbare og 15 491 arter som er nær truet.

Hvorfor er skog viktig?

60 % av Norges arter hører hjemme i skogen. Skogen er derfor et viktig økosystem. Skogen tar f.eks. opp ca. halvparten av Norges klimagassutslipp.

Bilde: "Gigagrana" i kommuneskogen ved Sludderud. Eli Tangen Eggum og Alexander Egner i Lillestrøm kommune antar den store grana er på nær 7 m³ og 40 m.

Skogen er viktig for:

• renser luft og vann
• CO₂ opptak og lagring
• hindrer flom og erosjon
• er levested for plante- og dyrearter
• gir oss avkobling og friluftsliv
• gir produksjon av trevirke

Den eldste skogen i Lillestrøm er 246 år, men det finnes trær som er eldre enn dét. 18 % av skogen i kommunen er over 100 år. I så gammel skog er det stor sannsynlighet for at det finnes naturverdier. I tillegg er 0,009 % av skogen over 200 år, så her er det enda større sannsynlighet for at det finnes naturverdier.

Skogen i kommunen kan grovt deles inn i den som står over og under marin grense. Over marin grense består skogen hovedsakelig av barskog som ligger på åser og koller, på harde og fattige berggrunnstyper. På de tørre kollene finner vi fattige furuskoger, mens granskogen dominerer i lier og søkk.

Skog under marin grense kjennetegnes av rike løvskoger på marin leire, langs vassdragene, i bynære områder og jordbruksområder. Det finnes store naturverdier knyttet til de frodige løvskogene under marin grense langs vassdrag og i ravinedaler. Det er fordi bunnen de står på gjør at aldring og økologiske prosesser foregår raskere enn over marin grense. Over marin grense er skogverdier hovedsakelig knyttet til gammel barskog. Skog som står på koller og åser må ofte være godt over 150-200 år før naturverdier er godt utviklet, fordi jorda her er så karrig.

Mange arter har nytte av døde trær. Sopp og insekter lever i veden, og fugler bygger reir og finner mat der. I de gamle barskogene finnes også planter, bær, moser og lavarter som vokser i sur og karrig jord, på levende bartrær og på fattige bergvegger. I tillegg finnes store og små fugler og pattedyr som lever av vekster på bakken og andre dyr i skogen.

Trusler

Trusler for naturverdier i skog er hovedsakelig knyttet til hogst i forbindelse med utbygging, og i forbindelse med skognæringen.

Klimaendringer kan også påvirke skogen fremover. Plantet granskog er mest sårbar for klimaendringer. Gran tåler tørke og hetebølger dårlig. Noe granskog er utsatt for en rekke insekter og soppsykdommer, som det trolig vil bli mer av når temperaturen øker.

Bilde: Huldrestry (Usnea longissima) er en lav knyttet til gammel granskog. Arten vurderes som sterkt truet (EN), ifølge Norsk rødliste for arter 2021. Foto: Helene Lind Jensen.

Hvorfor er kulturlandskap viktig?

Kulturlandskap er landskap som er formet av mennesker. Også her finner vi viktige naturtyper. Både landskapet selv og de naturtypene som finnes her er avhengig av at mennesker skjøtter det. Det er først og fremst gammeldags gårdsdrift og husdyr som har skapt kulturlandskapet. De viktigste naturtypene i kulturlandskapet i Lillestrøm er naturbeitemarker og store, gamle trær. Vi har også slåttemark (eng hvor vi slår graset) og hule eiketrær.

De første beitemarkene og slåttemarkene ble skapt i jernalderen (fra 500 før vår tid til omtrent år 1050). Slått eller beiting gjør at ingen arter dominerer de andre artene. Etter mange år skapes det et stort mangfold av forskjellige vekster som er glade i lys, som ikke «utkonkurrerer» andre vekster (slik som ugress gjør) og som trives i karrig jord. Mange ulike blomsterplanter gir mulighet til et mangfold av insekter, og særlig for pollinerende insekter, som er viktige for økosystemet.

Bilde: Naturbeitemark i ravinelandskap i kommunen. Foto: Maria Hertzberg.

Kulturlandskap er viktig for:

• Pollinering
• Identitet til oss som bor her
• CO2 opptak og lagring
• Avkobling og friluftsliv

Tilstand og trusler

I løpet av 1900-tallet tok vi i bruk maskiner i jordbruket, og begynte å gi dyra kraftfôr istedenfor å la dem beite ute. Dette har ført til et veldig stort tap av kulturlandskapsnatur. Trusler i dag er hovedsakelig knyttet til gjødsling, bruk av insektmidler, fremmede arter, oppdyrking, nedbygging og opphør av slått og beite som fører til gjengroing av engarealer.

Artsmangfold knyttet til kulturlandskap

Slåttemarker som ikke er gjødslet, naturbeitemarker og høstingsskoger har et viktig artsmangfold av planter, insekter, beitemarksopp og fugler. Av truede plantearter i kulturlandskapet i Lillestrøm finner vi: Enghaukeskjegg, marianøkleblom, solblom og vårveronika. Blant truede insektarter finner vi heroringvinge, kløverhumle, loddenblomsterflue, vortebiter og enggresshoppe. Blant beitemarkssopp er det registrert grønngul voksopp, flammevokssopp, anderødspore og stanknarrevok

Solblom (Arnica montana) er knyttet til slåttemark og beitemark i kulturlandskapet. Solblom er sterk truet (EN). Alle 29 funn i Lillestrøm er utenfor naturtypelokalitet. På solblomen sitter sommerfuglen grønn metallsvermer. Foto: Stefan Olberg.

Blant fugler er det eksempelvis funn av de kritisk truede fugleartene vipe og åkerrikse knyttet til det tradisjonelle åpne kulturlandskapet. Åkerrikse har en egen handlingsplan for ivaretagelse av arten. Andre fuglearter som hekker i kulturlandskap er gulerle, linerle og sanglerke. Trekkfugler benytter beiteområdene som hvilested under trekket.

Hvorfor er ferskvannsmiljøer viktig?

Tilgang til ferskvann er nødvendig for alt liv, både for mennesker, dyr og planter. Hos oss setter Glomma og Øyeren et tydelig preg på landskapet.

Ferskvannssystemene er egne, sammensatte økosystemer. De har et rikt mangfold av arter fra ulike artsgrupper. Mange artsgrupper er avhengige av en kombinasjon av landmiljøer og vann- og våtmarksmiljøer, som for eksempel andefugler og vadefugler.

Ferskvann er viktig for:

• Drikkevann og annen vannforsyning
• Mat
• Flomdemping
• Avkobling og friluftsliv

Ferskvannsmiljøer i Lillestrøm

Lillestrøm kommune har vannmiljøer med svært stor betydning for naturmangfoldet. Glomma renner gjennom kommunen fra nordøst og renner ut i Øyeren i sørvest.

Bilde: Innlandsdeltaet i Nordre Øyeren. Foto: Kim Abel.

Nordre Øyeren har internasjonale verneverdier og har status som Ramsar-område. Ramsar-konvensjoner er en avtale mellom alle verdens land, som pålegger oss å ta vare på våtmarkene våre. Våtmarkene er viktige som leveområde for planter og dyr, og som naturressurs for mange mennesker.

Nordre Øyeren er det største innlandsdeltaet i Norge og i Nord-Europa. Deltaet oppstod under siste istid, men det endrer seg og vokser hele tiden. Her finner du blant annet forgrenede elveløp, sump, laguner, øyer og kanaler. At systemet stadig er i endring, legger grunnlag for et stort biologisk mangfold.

Både Øyeren og elvene Glomma, Leira og Nitelva ligger under marin grense. Landskapet er preget av tykke løsmasselag. Langs Leira er det et flatt slettelandskap hvor elva går i slynger («meandrerer»). Leire og andre finkorna jordmasser gir næringsrike forhold.

Vann og bekker i skogene over marin grense er mer næringsfattige. De har ofte stein- og fjellstrender. Disse ferskvannsmiljøene har færre arter og individer, og de har til dels et annet artsmangfold enn i lavereliggende områder.

Naturtyper

Naturen i Lillestrøm kommune er sterkt preget av de store elvene og Øyeren. Slettelandskapet er særlig rikt på verdifulle ferskvann og våtmarker, som har stor betydning for artsmangfoldet. Naturtypene som hører til ferskvannsnaturen er mudderbanker, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elver, store elver, viktige bekkedrag, kulturlandskapssjøer, dammer, innsjøer og tjern uten fisk, samt evjer, bukter og viker.

Bilde: Mudderbanker ved lavvann i Nordre Øyeren. Disse arealene er viktige både for truede plantearter, virvelløse dyr og rastende vadefugler. Foto: Kjell Magne Olsen.

Artsmangfold knyttet til ferskvann

I Øyeren er det registrert hele 25 fiskearter. Ingen andre norske innsjøer har så mange arter. Forklaringen er at flere fiskearter kom inn fra Østersjøen da isen smeltet etter siste istid. I Norge finner vi fiskeartene asp og gjørs stort sett i Øyeren.

I flere av kommunens vassdrag finner vi edelkreps, blant annet Varåavassdraget og Fossåa.

Det er et stort mangfold av insekter og andre virvelløse dyr knyttet til både våtmarkene, kantsonene og i ferskvannene.

Av amfibier er det svært mange registreringer av storsalamander, blant annet ved Kjeller, Asak, Skillebekk og Kongsrudtjern. I tillegg har vi spissnutefrosk.

Våtmarkene rundt Nordre Øyeren og Leiravassdraget har stor betydning for en rekke fuglearter, og det er registrert i overkant av 270 arter her. Området har en nøkkelrolle i det internasjonale nettverket av våtmarker, som mange trekkfugler er avhengige av. Dette er et særlig viktig rasteområde for ande- og vadefugler under vår- og høsttrekket. Da er vannstanden lav, slik at sand- og mudderbankene blir tørrlagt. Da åpner det seg en viktig matkilde for fuglene. De beiter på de store mengdene mark, snegler og andre bløtdyr som lever her. Når fuglene trekker mot sør (eller kommer hjem) har vi mye krikkand, brunnakke og grågås. Et stort antall truede arter raster også her, for eksempel svarthalespove, brushane, skjeand og knekkand. I tillegg har Nordre Øyeren betydning for mange arter som hekker eller overvintrer. Blant annet hekker vipe, storspove og åkerrikse fortsatt i tilknytning til våtmarkene.

Leira, med sine frodige flomskoger og kroksjøer, er blant annet viktig for fugler som nattergal og myrsanger. Glomma er også viktig for andefugler som overvintrer, blant annet sangsvaner.

Tilstand og trusler

Vannforskriften har miljømål for å forbedre vannkvaliteten i vassdragene våre. Glommavassdraget er regulert for kraftproduksjon, med store demninger opp langs Øyeren. Dette påvirker vassdragene og vannene i systemet, og har betydning for både vegetasjon og fugleliv.

Nitelva og Leira er særlig påvirket av avrenning fra jordbruksmark, fra industri, veier, renseanlegg og lignende. Noen steder har vannet høyt innhold av nitrogen og enkelte kjemiske stoffer. Vann og vassdrag som ligger ovenfor jordbruksområdene påvirkes mindre, og er mindre forurenset.

Hvorfor er landskap og geologi viktig?

Geologien forteller oss om naturhistorien og hvordan det vi ser rundt oss er dannet. Den hjelper oss å forstå prosesser som foregår i dag. Landskap og geologi er grunnlag for hvordan vi har innrettet samfunnet vårt. Hvor er det god jord å dyrke i? Hvor finnes det vann? Hvor er det stabil grunn å bygge hus på? En del landskapselementer har en spesiell historie og kan være sjeldne i nasjonal eller internasjonal målestokk. Leirraviner er eksempel på en slik type som Norge har et internasjonalt ansvar for, og som kommunene på Romerike har et nasjonalt ansvar for.

Landskap og geologi er viktig for:

• biologisk mangfold
• jordbruk
• forståelse av våre omgivelser og grunnleggende prosesser
• naturressurser
• klimatilpasning
• avkobling og friluftsliv

Landskap og geologi i Lillestrøm

Mye av landskapet i Lillestrøm ble formet da innlandsisen smeltet for 10-12.000 år siden. Løsmasser som ble transportert av isen ble etter hvert lagt igjen som hauger og striper av sand og grus i landskapet. Dette kalles morener. I Lillestrøm finnes mindre morener (eller «isavsetninger», som er små morener), blant annet ved Berger og Midtskog. Innlandsdeltaet i Nordre Øyeren er opprinnelig lagt igjen mot slutten da isen trakk seg tilbake. Dagens elver har fortsatt å legge igjen leire, stein og grus («sedimenter») i Øyeren.

Dette deltaet har vært i bevegelse og endret seg helt fra siste istid, og fram til i dag!

Finere sedimenter, som leirpartikler, ble transportert ut på dypere vann i ishavet før de ble lagt igjen. Leirsedimenter på den gamle havbunnen er grunnlaget både for ravinelandskapet og leirslettene i kommunen. Over tid har elver og bekker gravd seg ned i leirsedimentene og dannet de V-formede ravinedalene. Dette landskapet vil fortsette å endre seg så lenge det går vann i elvene. Leirsedimenter som elvene har slitt ned («erosjon») ser vi som leirsletter i dag. På disse slettene renner dagens vassdrag langsomt, og prosesser med erosjon og sedimentering gjør at det dannes meandersvinger. Meandersvinger som avsnøres fra vassdraget blir til kroksjøer.

Nedre del av Leira er det fineste eksempelet i kommunen på en leirslette med meandrerende elv. Her finnes også flere kroksjøer, blant annet ved Stilla og Brauterstilla, som er vernet som naturreservat.

Ravinelandskapet i Lillestrøm kommune er godt utviklet, både i nordre del av kommunen og langs østsiden av Øyeren. Eksempler på godt utviklede ravinesystemer i kommunen er Tveita-Møyen-systemet, Bøler-systemet (inkludert Farseggen), Asakbekken, Vølnerdalen, Sundevja-Løkenveien og Enebakkneset.

Aktive raviner har en bekk i bunnen som stadig eroderer og fører til ras. Større og mindre leirras er vanlige i ravinene.

Mange av ravinene har vært utmarksbeiter eller slåttemarker, men nå er de mer eller mindre gjengrodde. Andre har vært dekket med skog over lengre tid. Ravinene inneholder dermed ofte rik edelløvskog, gråor-heggeskog og naturbeitemark.

Tilstand og trusler

Meandrerende elver og kroksjøer ligger ofte på god jordbruksmark. Gjennom historien har elvene blitt rettet ut og ledet dit man har trengt vann. Kroksjøer er blitt fylt igjen, for å lage mer og bedre jordbruksmark. I dag er de nedre delene av meander- og kroksjøsystemet langs Leira vernet.

Ravinedaler er en truet naturtype. Leirraviner forekommer i Norge hovedsakelig i sletteområdene på nedre Østlandet og i Trøndelag, og de har i tillegg begrenset utbredelse på verdensbasis med forekomst hovedsakelig i Norge, Sverige og Canada. Sammen med øvrige kommuner på Romerike har Lillestrøm dermed et nasjonalt ansvar for leirraviner. Det er laget en egen temaplan med handlingsplan for raviner for tidligere Skedsmo, som skal utvides for å gjelde hele kommunen.

Ravinedaler er opprinnelig ofte store og kompliserte systemer. De er som oftest blitt utnyttet på en eller annen måte, og er sjelden helt intakte. Det er ofte blitt bygget veier langs eller på tvers av ravinene, og ravinene er blitt fylt ut i partier eller bakkeplanert.

Det skjer fortsatt at intakte raviner bygges ned eller blir fylt ut. Fordi ravinedaler er dannet gjennom langsomme og storskala naturlige prosesser, er det en landform som er umulig å gjenskape kunstig. Det betyr at dersom et ravinesystem ødelegges, så er det tapt for alltid.

Israndavsetninger og morener har ofte vært utnyttet til sand- og grustak. I tillegg er de gjerne god og stabil grunn å bygge på. Derfor er det ofte blitt bygget hus og veier langs- eller på tvers av ravinene, og ravinene er blitt fylt ut eller planert. For eksempel er israndavsetningen ved Berger nesten helt bygget ned med veier, næringsbygg og boligfelt. Israndavsetningen ved Midtskog er delvis bebygd og brukt som sandtak, mens deler er mer intakte.

Hvorfor er myr viktig?

Myr er viktig for:

• vannregulering og flomdemping
• vannrensing
• karbonlagring
• historisk arkivering av ulike arter opp gjennom tidene

Myrområder er viktige for variasjonen i landskapet. Myr holder på vannet og porsjonerer det ut langsomt. Myr har stor evne til å lagre karbon, og derfor kan de også lekke store mengder karbon hvis man graver i dem. I myra vokser karplanter og moser. Dette er vekster som krever mye fuktighet. Myr er også viktige leveområder for mange fugler og andre dyrearter. Nede i myra er det mangel på oksygen. Derfor brytes ikke organisk materiale (ting som har vært levende) ned. Myra er som en tidsmaskin: Torvlagene bygger seg langsomt opp gjennom tidene. Samtidig lagrer den frø fra ulike planter som til hele tiden faller ned på myra. Slik blir myra et arkiv over hvilke planter som har vokst i landskapet til ulike tider. Derfor har vi kunnskap om hvordan vegetasjonen har utviklet seg etter siste istid.

Myr i Lillestrøm

Myr deles grovt inn i nedbørmyr og jordvannsmyr. Nedbørmyrene får vann når det regner. Jordvannsmyrene får i tillegg vann fra terrenget omkring.

Myrområdene i Lillestrøm ligger stort sett over marin grense, i heiområdene. Flere av myrene er ganske store og mangfoldige. Høgsmåsan og Breimosen veksler f.eks. mellom nedbørmyr, jordvannsmyr, åpne myrflater og myrskog. De myrene i kommunen som ligger høyt er stort sett fattige på kalk, mens myrer med næringsrik og god jord av og til dukker opp som mindre innslag i våtmarkene. Høgsmåsan og Breimåsan er vernet som myrreservater. Andre myrer inngår i andre typer verneområder, som Kongsrudtjern naturreservat (barskogvern).

Det er registrert til sammen 1,9 km² myr fordelt på 12 steder i Lillestrøm kommune. De største arealene består av ulike typer nedbørsmyr (platåhøymyr og sørlig nedbørsmyr). Det er få kalkrike myrer (ulike typer rik sumpskog og rik åpen jordvannsmyr).

Artsmangfold knyttet til myr

Myrene i kommunen ligger stort sett på åsene, ovenpå tynne løsmasselag og fattige bergarter. Forholdene er dermed nærings- og kalkfattige, og artsmangfoldet av karplanter og moser like så.

Av fugler er trane og orrfugl eksempler på arter som gjerne hekker ved myrene. Begge artene har hekkeplasser i kommunen. Storspove kan også hekke i tilknytning til myr, men hos oss holder den enten til i kulturlandskapet eller i våtmarkene ved Nordre Øyeren.

Tilstand og trusler

Grøfting og uttak av torv fra myra er de to store truslene mot naturverdiene. Fjerner man torven i myra fjerner man dessuten evnen til naturlig karbonlagring. Myr og ikke minst sumpskog har flere steder blitt grøftet for å kunne drive skogbruk. Dumpede fyllmasser og skogsbilveier finnes også over en god del myrer i kommunen. Det er samtidig en god del intakte myrer som ser ut til å være helt eller hovedsakelig urørt.

Fugler har som oftest naturtyper som skog, våtmark eller kulturlandskap som sine leveområder. Mange rovfugler har for eksempel hekkeplasser i skogen, men de jakter over vann, våtmark eller kulturlandskap.

Hønsehauken er avhengig av gammel og gjerne til dels glissen skog for hekking og fødesøk. Storfugl trenger også skog med flere funksjoner, både spillplasser, gammelskog og fuktige skogpartier for å finne mat til ungene. Begge artene forekommer i flere av skogområdene i kommunen.

Våtmarksområdene i kommunen langs de store elvene og i Nordre Øyeren er svært viktige; spesielt for vann- og våtmarksfugler, men også for mange andre fugler. Områdene er viktige både for hekking og som rasteplasser på trekket, men til dels også som overvintringsområder. Jorder og kulturmark i tilknytning til våtmarker er viktige blant annet for gjess som leter etter mat på jorder og kulturmark mens de hviler. For vipe og storspove er hekkeplassene ofte i kulturlandskapet, samtidig som de gjerne finner mat i våtmarker eller raster der på trekk.

Flere fuglearter har hatt en tilbakegang internasjonalt og i Lillestrøm kommune.

Bilde: Vipe er en art som er knyttet til kulturlandskapet og som nå er i sterk tilbakegang. Den er vurdert som kritisk truet (CR) i Norsk rødliste. Foto: Kim Abel / Naturarkivet.

Flaggermus trenger både hvileplasser, overvintringsplasser og god tilgang på insekter som de fanger i lufta. Et variert landskap med vann, våtmark, løvskog, kulturlandskap og grønne korridorer er viktig for flaggermus. Det er registrert i hvert fall fem flaggermusarter i Lillestrøm, blant annet utryddningstruede storflaggermus og nordflaggermus. Begge artene lever ved elveslettene langs Leira og ned mot Sørumsneset/Svellet.

Hjortedyr og store rovdyr beveger seg over store områder og til dels på tvers av landskapet. De følger gjerne terrenget. Store veier, jernbaner og viltgjerder kan hindre dyrene i å vandre, og da er det viktig med mulige krysningspunkter. Elgen holder til i sletteområdene året rundt. Vi har en stor bestand i deltaområdene ved Øyeren.

Bilde: Elgku på vandring i deltaet i Nordre Øyeren. Foto: Kim Abel / Naturarkivet.

Mange har observert gaupe i kommunen de siste årene. I skogene i tidligere Fet og Sørum ser det ut til å være en mer eller mindre stabil bestand på tvers av kommunegrensene mot Aurskog-Høland, Nes og Indre Østfold. Av ulv er det familiegrupper både i Østmarka (Lørenskog/Rælingen) og i Aurskog-Høland, med streifere på besøk i Lillestrøm.

Pollinatorer og pollinering er livsviktig for økosystemene og matproduksjonen. Men antallet og mangfoldet av ville, pollinerende insekter er i sterk nedgang. Urbanisering, klimaendringer, gjengroing og mer intensivt landbruk er viktige årsaker til tilbakegangen.

ollinerende insekter trenger enger og veikanter med mye blomster. De siste ti årene har det vært fokus på villbier, og det er gjort en god del registreringer av humler. De rødlistede artene kløverhumle og slåttehumle er registrert i ganske store antall i området rundt Kjeller. Et nettverk av kantsoner, plener, parker som kan stelles som om de er enger, er viktige for å binde sammen mer ideelle kjerneområder for truede villbier og pollinerende insekter generelt. Områder med mye sol og åpen sandholdig jord er viktige for gravende veps, som bygger seg hi i bakken.

For Kjeller nord er det i forbindelse med reguleringsplanarbeid laget en veileder for forvaltning av pollinerende insekter, med fokus på rødlistede humler. Veilederen er laget av La Humla Suse ved Roald Bengtson (Bengtson 2016), og gir råd for forvaltning av grønnstrukturen i byggesonen for best mulig å legge til rette for bier og andre pollinerende insekter. Veilederen vil kunne være nyttig som utgangspunkt også for andre områder og prosjekter.

På flomvollen i Lillestrøm sentrum er det etablert tre Pollinator parker i 2023. Her er det blomstereng og bie-hoteller.

Bilde: Heroringvinge som sanker nektar på engsoleie. Heroringvinge er knyttet til kulturlandskapet på sørøstlandet og er rødlistet som sterkt truet (EN). Foto: Kim Abel / Naturarkivet.

Spredning av fremmede arter i naturen er et problem som har økt kraftig de senere tiårene. Fremmede arter kommer fordi vi gjør endringer i landskapet og måten vi bruker og påvirker naturen på. Fremmede plantearter kommer fra hager og parker og spres gjerne inntil bebyggelse og langs veier. Slike planter blir først et problem når de kommer videre ut i naturen og fortrenger vegetasjon som egentlig hører til her.

Det er et stort antall fremmede arter som sprer seg i kommunen. Mange er først og fremst registrert inntil veier og bebyggelse, men enkelte har større spredning. Kjempespringfrø er spredd langs flere av vassdragene og i flommarkene ved Nordre Øyeren. I flommarkene er det flere planter som etablerer store bestander, blant annet kan alaskakornell lage tette kratt. Vasspest er et spesielt stort problem i gruntvannsområdene i Øyeren og Svellet. I Glommavassdraget finnes det signalkreps, som har med seg krepsepest. Derfor er signalkrepsen en trussel mot edelkrepsen som lever i mindre vassdrag som igjen renner ut i Glomma. I kulturlandskapet er arter som kanadagullris og hagelupin et problem.

Mink har slått seg ned i kommunen, i Ramsar-området Nordre Øyeren, langs Sagelva og Nitelva. Minken kan være en trussel mot enkelte fuglebestander. Fremmede fiskearter er satt ut en del steder, for eksempel karpe og regnbueørret.